Regjeringen gir næringslivet en kald skulder

SMB Norge mener at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 er kjemisk fritt for gode nyheter til næringslivet.
Bilde: SMB Norge mener at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 er kjemisk fritt for gode nyheter til næringslivet.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 inneholder veldig få gode nyheter til norsk næringsliv. SMB Norge, landets interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter, stiller nå spørsmål om Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke ønsker velgere fra næringslivet.

– Det er krevende økonomiske tider for både folk og næringsliv. Regjeringen ser ut til å glemme store deler av norsk næringsliv i sitt forslag til statsbudsjett, og vi er alvorlig bekymret for at regjeringen ikke adresserer næringslivets utfordringer, uttaler administrerende direktør i SMB Norge, Jørund H. Rytman.

– Økte renter, økte importpriser og lavere forbruk fra kundene rammer næringslivet hardt i dagens økonomiske situasjon. Vi har lenge advart regjeringen om flere konkurser hos de små og mellomstore bedriftene, og hadde i det lengste et håp om at regjeringen skulle innse alvoret. Med forslaget til statsbudsjettet må vi bare erkjenne at regjeringen ikke ser alvoret i situasjonen, sier Rytman.

Administrerende direktør i SMB Norg, Jørund H. Rytman, leser gjennom statsbudsjettet.

SMB Norge har lenge vært kritisk til den økningen i skatt på norsk eierskap som dagens regjering har vedtatt. Denne økte skattebyrden gjør at flere bedrifter må ta ut økt utbytte for å dekke formuesskatten.

Les også: Nå trenger vi et næringslivsopprør!

– Økte utbytter fra bedriftene er ikke gunstig i den situasjonen mange bedrifter er i, og vil kunne medføre at flere bedrifter får økonomiske utfordringer. Formuesskatten bør reduseres, og norsk eierskap burde premieres, sier Rytman.

I fjor kom regjeringen med forslaget om en økt arbeidsgiveravgift for næringslivet. Bedriftene må betale mer i avgift for de med lønn over kr. 750.000. Signaler i forkant av fremleggelsen av statsbudsjettet kunne tyde på at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2024 skulle fjerne denne økte skattebyrden. Det skjedde ikke, kun en justering foretas ved at de øker innslagspunktet opp til kr. 850.000. Så fortsatt må en rekke bedrifter betale ekstra høy arbeidsgiveravgift til staten for spesialiserte arbeidstakere.

– Når talspersoner for regjeringspartiene selv har innsett at denne økte skatten ikke var gjennomtenkt, så er det alvorlig at ikke regjeringspartiene fjerne denne ekstraskatten i statsbudsjettet, men fortsatt krever inn økt arbeidsgiveravgift, sier Jørund H. Rytman.

Les også: Forbundsstyrets første ordinære møte etter Kongressen

– Jeg hadde aldri trodd at næringslivet skulle sette sin lit til SV for å få fjernet en økt skatt for bedriftene, men nå appellerer vi til SV i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene om å fjerne den økte arbeidsgiveravgiften, uttaler Rytman.