Danskene knuser Norge på sysselsetting av ukrainere

NyAnalyse har beregnet en samfunnsgevinst på 3,2 til 4,1 milliarder kroner hvis 10.000 flere ukrainere kommer i arbeid, sier Jørund H. Rytman.
Foto: Shutterstock
Bilde: NyAnalyse har beregnet en samfunnsgevinst på 3,2 til 4,1 milliarder kroner hvis 10.000 flere ukrainere kommer i arbeid, sier Jørund H. Rytman. Foto: Shutterstock

Det er kommet 73.000 flyktninger fra Ukraina til Norge, og myndighetene sliter med integreringen i arbeidsmarkedet. I Danmark er det lagt opp til at denne gruppen flyktninger normalt skal ut i arbeid. Dermed er over halvparten kommet ut i jobb. I Norge ligger vi langt bak med ca. 18 prosent andel som er sysselsatt. Siden 7 av 10 bedrifter mangler arbeidskraft, så er det en stor fordel at flere tilbyr arbeidskraft. NyAnalyse har beregnet en samfunnsgevinst på 3,2 til 4,1 mrd. kroner hvis 10.000 flere ukrainere kommer i arbeid.

 

Jørund H. Rytman

Administrerende direktør i SMB Norge

 

 

På oppdrag for SMB Norge har NyAnalyse gjennomført en undersøkelse, hvor man ser på ulike kostnader på introduksjonsprogram, bosted og passive ytelser. Det er budsjettert med ca. 31,4 mrd. kroner i 2024 til ulike utgifter på Statsbudsjettet.

Er det riktig av oss å ta imot så mange flyktninger uten å tenke på aktiv sysselsetting? Helse-Norge trenger for eksempel svært mange flere ansatte fremover. SSB har anslått at 70.000 årsverk vil mangle innen helse- og omsorgssektoren i 2040. Vi tror at flinke folk fra Ukraina kan levere deler av løsningen på denne mangelen.

Manpower-undersøkelsen viste nylig at 7 av 10 arbeidsgivere mangler arbeidskraft. Det betyr at også i andre sektorer vil en mer effektiv arbeidslinje for ukrainere gi stor samfunnsnytte.

Les også: Næringspolitikere gjestet årsmøtet i Oslo

Hvor mye betyr det hvis 10.000 flere kommer i jobb?

Etter introduksjonsprogrammet varierer stønaden avhengig av arbeidskapasitet, familie- og bosituasjon, men i gjennomsnitt utgjør det ca. 262.000 kroner. Dersom en ukrainsk flyktning jobber i ett år i stedet for å motta stønad, oppnår man en samfunnsøkonomisk gevinst på 416.000 kroner.

Beregningene av færre ukrainere på passive ytelser og flere inkludert i arbeidsmarkedet, tilsier mellom 3,2 og 4,1 mrd. kroner i årlig samfunnsgevinst. Ved å være i jobb betaler personer skatt og utgifter til trygd holdes nede. Vi vet også at arbeid gir bedre mulighet til å klare seg økonomisk, få tilknytning og føle på fellesskapet i et nytt land.

Flere oppstartsselskap som lykkes

Samtidig har vi i SMB Norge gjennom vårt nettverk og kontakt med våre søsterorganisasjoner i Danmark klart avdekket at flere start-ups kommer i gang i Danmark. Også her ligger Norge etter. Hvis 100 oppstartsbedrifter startes av ukrainske flyktninger, kan man oppnå en samfunnsøkonomisk gevinst på rundt 400 millioner kroner, ifølge NyAnalyse.

SMB Norge deltar allerede i EØS-prosjektet ROSE (Road to Self Employment), som hjelper ukrainske flyktninger i Tsjekkia med å starte egen bedrift. Vi vil gjerne være med å legge til rette for at flere ukrainske oppstartsbedrifter lykkes i Norge fremover.

Les også: Medlemsbedrift i SMB Norge vil saksøke staten

En ny hovedregel om arbeid

Som hovedregel har Danmark innført at flyktninger fra Ukraina bør søke arbeid, og det gis lavere ytelser enn i Norge. Det har som nevnt medført langt bedre tall for arbeidstilknytning i Danmark sammenliknet med her hjemme. Samfunnet og bedriftene etterspør mer arbeidskraft. Jeg tror potensialet og arbeidslysten til ukrainske flyktninger er stor. Det er virkelig vinn-vinn at flere kommer ut i jobb. Da trenger vi også en mer aktiv og effektiv arbeidslinje fra Regjeringen.

Saken først omtalt i ABC Nyheter.