Krisepakkene til norsk næringsliv har hjulpet bedriftene gjennom den mest akutte krisen, men den virkelige jobben begynner når hjulene skal i gang på nytt, konstaterer SMB Norges Olaf Thommessen i forkant av revidert nasjonalbudsjett.
Les også: 3 grep for en mer inkluderende kompensasjonsordning
Neste uke (12. mai) legger Finansminister Jan Tore Sanner og Regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020. SMB Norge har bedt regjeringen vurdere en rekke tiltak for å hjelpe bedriftene i gang igjen etter den største krisen for norsk næringsliv siden krigen. Hele listen finner du lenger ned i denne saken.
Status: Mai 2020
Det har vært bred politisk enighet om de akutte krisetiltakene som har vist seg å være avgjørende for å hindre konkurser i titusenvis av levedyktige bedrifter. SMB Norges administrerende direktør, Olaf Thommessen, understreker imidlertid at det fremdeles gjenstår en massiv jobb for å sikre at bedrifter med flere hundretusen arbeidsplasser overlever den krevende perioden som nå ligger foran oss.
– På vegne av landets minste bedrifter vil jeg si takk til alle som bidro til at vi fikk på plass helt nødvendig hjelp i en svært krevende periode for norsk næringsliv. Samtidig vil jeg minne om at det er nå den virkelige jobben begynner, sier SMB Norges administrerende direktør Olaf Thommessen.
For hvordan ser situasjonen ut i norsk næringsliv når støvet fra den akutte krisen har lagt seg? Hva er status i hverdagsnæringslivet nå? SMB Norge har bedt sine rundt 5000 medlemsbedrifter om en statusrapport, og her er svarene vi fikk:
- Hver tredje bedrift har permittert over 60 prosent av arbeidsstyrken på grunn av Corona-tiltakene.
- 1 av 10 bedrifter har sagt opp ansatte som følge av Corona-tiltakene. 5 prosent har sagt opp over 60 prosent av de ansatte.
- 1 av 4 bedrifter mener fremdeles det er en reell fare for konkurs hvis det ikke bedrer seg før sommeren.
Les også: Halverer egenandelen for kompensasjonsordningen
Trenger drahjelp
Statistisk sentralbyrå publiserte nylig prognoser med forventninger om flere år med nedgangskonjunktur og en varig høy arbeidsledighet på over 5 prosent frem til 2023. Dette betyr at det reviderte statsbudsjettet som Regjeringen skal presentere 12. mai vil gjelde for et næringsliv som er i fritt fall og som trenger målrettet drahjelp for resten av året.
SMB Norge har bedt sine medlemsbedrifter om å vurdere hvilke tiltak og næringspolitiske prioriteringer som vil ha størst effekt og nytteverdi for deres bedrift i året som kommer.
Tiltak for økt aktivitet i krisetider:
- Hele 7 av 10 bedrifter mener Skattekutt eller avgiftslettelser vil gi stor nytteverdi for aktiviteten det neste året.
- 1 av 4 bedrifter sier at Økt bygg- og anleggsaktivitet i regi av det offentlige vil gi stor nytteverdi det neste året.
- 4 av 10 bedrifter svarer at økt tilgang på offentlig anbud kan bidra til bedriftens vekst fremover.
- 7 av 10 bedrifter svarer at Regjeringen bør innføre halv skatt på lønnsinntekter for å stimulere til økt forbruk når næringslivet åpner opp igjen.
- Over halvparten av bedriftene svarer at det er viktigst med tiltak som kommer raskt. I tillegg sier 18 prosent at nye tiltak bør gjelde fra 1.juni 2020 (dvs. rett etter RNB 12.mai).
- 2 av 3 bedrifter mener Regjeringen bør kunne endre både skatter og avgifter i Revidert budsjett, dvs. midt i året, siden situasjonen er helt annerledes i år med akutt krise for bedriftene.
Les også: Feriepenger må inn i kompensasjonsordningen
Endringer i revidert
Forrige uke sendte SMB Norge over følgende liste med forslag til endringer i det reviderte nasjonalbudsjettet. Brevet ble sendt til både regjeringen og partiene på Stortinget.
1. Bedre rammevilkår: Skatt er spesielt viktig å prioritere for SMB
Varig endring med kriseeffekt – Fjern formueskatten på arbeidende kapital
Medlemsbedrifter i SMB Norge melder at formuesskatten er spesielt skadelig for start-ups og SMB. Ved spørsmål om generelle skatteprioriteringer under normale forhold har SMB Norges medlemsbedrifter rangert formuesskatten på arbeidende kapital som den viktigste å avvikle, og det er også et prioritert krisetiltak blant berørte bedrifter. Også blant medlemsbedrifter som ikke betaler formuesskatt på arbeidende kapital er avvikling av formuesskatt på investeringer i bedrifter og arbeidsplasser en generell prioritet.
SMB-bedrifter er oftest avhengig av norsk privat risikokapital for etablering, vekst og omstilling. Utenlandsk risikokapital er sjelden et erstattende alternativ. Formuesskatten har direkte og indirekte virkninger som hemmer kapitaltilgangen til SMB-segmentet og bidrar til å begrense omfang av investeringer og aktivitetsnivå i økonomien. Formuesskatten har spesielt store negative virkninger i krisetider.
Både under finanskrisen og «oljepriskrisen» ga formuesskatten negative utslag for små og mellomstore bedrifter, og kanskje spesielt oppstartsbedrifter. Det var en rekke eksempler på selskaper som gikk med underskudd, ikke tjente penger og var på konkursens rand. Men likevel måtte eierne betale formueskatt.
SMB Norge mener derfor at tiden er inne å avvikle formueskatten for arbeidende kapital. Dette bør ideelt sett gjøres med virkning fra og med 2019, og sekundært med virkning fra og med 2020. En avvikling av formuesskatten vil gi økt tilgang på risikokapital, og med det styrke økonomiens mulighet til nyetableringer og vekst og omstilling av etablerte bedrifter i SMB-segmentet. Dette er viktig for tilgangen til kapital og bygging av sterkt nasjonalt eierskap.
Les også: Søknadsportalen for kompensasjonsordningen er åpen
Akutte midlertidige krisetiltak på skatt
Medlemsundersøkelsen til SMB Norge viser at:
- 6 av 10 bedrifter mener at kutt i arbeidsgiveravgiften er viktigst nå. Dette er provenymessig den største skatten for å skape arbeidsplasser for SMB bedrifter og den betales uavhengig av om man går med underskudd eller ikke, eller har andre likviditetsutfordringer.
- En annen skatt som prioriteres av mange er momsen. Nærmere 4 av 10 (37%) svarte at kutt i momsen er det viktigste krisetiltaket nå.
Basert på disse tydelige signalene ber vi om at det gjøres kutt i skatter og avgifter i Revidert budsjett, selv om det er utenfor normal praksis.
2. Økt omfang og igangsetting av offentlige prosjekter
Les også: Viken-kommuner står klare med prosjekter
Det er svært viktig å igangsette nye offentlige prosjekter, og fremskynde planlagte bygg – og anleggsinvesteringer der det er mulig.
Tusenvis av lukrative jobber innenfor olje- og leverandørindustrien blir borte de neste to årene, og det vil medføre en kraftig svekkelse i arbeidsmarkedet for industri-, bygg- og fagarbeidere. Det gir videre store negative ringvirkninger på mange SMB-leverandører innen bygg, håndverk, service og tjenester.
Medlemsundersøkelsen signaliserte følgende:
- Nærmere 4 av 10 bedrifter svarer at økt tilgang på offentlig anbud kan bidra til bedriftens vekst fremover.
- 1 av 4 svarer at oppussing av skoler eller andre offentlige bygg vil bidra til økt aktivitet. I tillegg svarer 17 % at vei- eller samferdselsprosjekter er positivt.
- 1 av 7 bedrifter sier at å øke det offentliges kjøp av private helsetjenester vil gi mer aktivitet. Rundt 1 av 5 svarer at utvidelse av offentlig innkjøp generelt vil bidra på økt aktivitet.
Les også: Små bedrifter må få bedre tilgang til offentlige kontrakter
Derfor vil SMB Norge at det kommer løft på offentlig aktivitet innen følgende sektorer:
- Sette i gang flere statlige samferdselsprosjekter.
- Øke takten i vedlikehold av veier, jernbane og annen infrastruktur.
- Kommuner og fylkeskommuner bør få ekstra tilskudd for å sette i gang med oppussing av skoler, rådhus og andre offentlig bygg.
- Kommuner og fylkeskommuner bør få ekstra tilskudd for raskere igangsetting av planlagte prosjekter.
- Ekstra tilskudd til helseforetakene for bygging av planlagte nye sykehus.
- Ekstra tilskudd til universiteter og høyskoler for vedlikehold og nybygg.
3. Arbeidsmarked, kompetanse og lærlinger
SMB Norge viser til eget brev om KompetanseFUNN datert 20. mars 2020.
Vi er fornøyde med at regjeringen i etterkant av dette åpnet opp for kompetansetiltak for dagpengemottakere.
Medlemsundersøkelsen om tiltak i revidert nasjonalbudsjett viste følgende:
- 1 av 3 bedrifter vil øke permitteringsperioden til 40 uker. 15 prosent mener dagens permitteringsperiode på 26 uker er riktig.
- 1 av 5 bedrifter støtter en ordning med tilskudd eller skattefradrag som betaler for intern opplæring.
- De er også positive til ulike fond som støtter innovasjons- og utviklingsprosjekter (19%), eller til bruk for etter- og videreutdanning til ansatte (17 %).
Derfor vil SMB Norge prioritere følgende:
- Permitterte i bedrifter bør få lov til å jobbe med forsknings – og utviklingsprosjekter i bedriften, på samme måte som regjeringen nå har åpnet opp for at den permitterte kan ha kompetanseheving.
- Bedriftene bør ha en større rolle i kompetansesatsingen for sine ansatte med nytt tilskudd fra myndighetene.
- Myndighetene og det offentlige må også sette i gang med utbygging av studieplasser og sikre kapasitet på etter- og videreutdanning siden 100.000 voksne kan være en ny studentgruppe i de kommende kriseårene.
- Fjerning av arbeidsgiveravgift for lærlinger. Ved et sjokk i etterspørsel eller kostnader vil bedriftene velge å ta inn færre lærlinger. Dette er uheldig for unges mulighet til å få sin første arbeidserfaring, og det kan hindre senere uføretrygd. Et målrettet tiltak som sikrer at de unge beholder lærlingordningen er på sin plass.
4. Prioriterte saker innen gründerskap
Kraftig styrking av kapitaltilgang til gründere, start-ups og innovative SMB som har potensiale for vekst.
SMB og gründere er vant til å ha utfordringer med å få risikovillig kapital i Norge. I dagens situasjon har investorer blitt mindre villige til å ta risiko og dette gjør utfordringene enda større, spesielt for start-ups og innovative som går med planlagt underskudd under utviklingen av det nye produktet eller tjenesten. SMB Norge mener Investinor bør få økt sin investorkapital med 4 mrd. kr, og at de følgelig bør få utvidet og endret mandat. Det bør gis:
- Økte bevilgninger til såkornfond
- Økte bevilgninger til pre-såkornfond,
- Fjerne kravet i 2020 og 2021 om privat matching av kapital ved direkteinvesteringer i enkeltselskaper for Investinor.
I mangelen på privat risikokapital må Investinor få et større ansvar, både gjennom større fleksibilitet i mandatene og mer penger til deres direktemandat.
Fjerne arbeidsgiveravgift for små selskaper:
Arbeidsgiveravgiften må fjernes for mikroselskaper, eksempelvis de under omsetning på 3 mill. kr. Det vil senke terskelen gründere har for å ansette seg selv og sentrale medarbeidere i et AS. Alternativt 0 % arbeidsgiveravgift for gründeren (opptil 1 årsverk).
Øke rammen for dagens investeringsfradrag i oppstartsbedrifter og -vekstbedrifter:
Rammen per bedrift som kvalifiserer til investeringfradrag bør økes til NOK 10 millioner per per år for å motivere engleinvestorer og formuende til å ikke forlate markedet, og lette finansieringen til mer ambisiøse innovative selskaper. Investeringsbeløpet per investor som det gis fradrag for bør økes til 1 million kroner. Det bør også åpnes for at eksisterende investorer også skal kvalifisere til investeringsfradraget ved nye runder for å utvide egenkapitalen, da eksisterende investorer kjenner selskapet og erfaringsvis gir.
Varig bedring av opsjonsbeskatning:
Krisen presser likviditetssituasjonen for mange bedrifter. Et mulig krisetiltak som kan være aktuelt i en del bedrifter er at ansatte går ned i lønn i en periode, i bytte mot eierandeler. Redusert lønn i bytte mot aksjer er da et reelt alternativ til permitteringer eller oppsigelser. Opsjonsbeskatningen bør derfor bedres. Det vil også gjøre det lettere å tiltrekke seg høykvalifiserte ansatte innenfor gitte lønnsbudsjettrammer for bedrifter som omstiller seg eller ekspanderer.
Hovedtrekkene i endringene i opsjonsbeskatningen bør gi:
- Ingen fordelsskatt ved tildeling av opsjoner.
- Utsettelse av betaling av skatt ved innløsning av tildelte opsjoner til aksjer til salgstidspunktet for aksjene.
- Ingen arbeidsgiveravgift pålagt bedriften for opsjoner tildelt eksisterende eller ved nyansettelser.
- Fornuftig avgrensing mellom inntektsskatt og kapitalbeskatning, tilsvarende innretningen de har i Sverige. Det kan f.eks. oppnås ved å sette en grense ved 1,3 mill. kroner per år for inntektsskatt for opptjent fordel av opsjoner mens øvrig gevinst håndteres som kapitalbeskatning på lik linje med andre investorer.
Les også: Vil gjøre det lettere å delta i offentlige anbud
Robuste SMB bedrifter er avgjørende for velstand
Norge er inne i den største økonomiske krisen siden 1930-tallet. Budsjettet som er vedtatt for 2020 sist høst var basert på helt andre forutsetninger. Det taler for at revidert nasjonalbudsjett i år behandles som en ny hovedbudsjettbehandling for året.
SMB Norge anbefaler på det sterkeste at man sikrer at eksisterende SMB-bedrifter overlever krisen. En hovedprioritering i budsjettbehandlingen bør være å sikre at grunnlaget legges for fremtidig vekst og omstilling i SMB-segmentet. Selv om økte offentlige bevilgninger er en viktig del av de midlertidige krisetiltakene, er det kun blant bedrifter i privat sektor, og da spesielt innen SMB segmentet, at man kan finne et langvarig grunnlag for å opprettholde og øke levestandarden vår.
Les også: 7 gode grunner til å bli medlem i SMB Norge
