SMB Norge-sjef Jørund Rytman er oppgitt etter at regjeringen i sitt reviderte statsbudsjett opplyser at de ikke vil si ja til differensierte tvangsmulktsatser. Dermed må «frisøren på hjørnet» fremdeles betale den samme satsen som et stort internasjonalt konsern.
Les også: SMB Norge fikk gehør for differensiert tvangsmulkt
Siden det nye tvangsmulktregimet ble innført i 2017 har staten hentet inn milliardbeløp i «bøter» fra norsk næringsliv. Tvangsmulkt blir ilagt bedrifter som av en eller annen grunn har glemt eller oversett en frist for rapportering til myndighetene. Det kan være alt fra aksjonærregisteroppgaven til opplysninger fra en tredjepart.
Uforståelig
SMB Norge har vært tydelige motstandere av det nye tvangsmulktregimet siden første stund, og har spesielt pekt på hvor urimelig det er at bøtene ikke er tilpasset bedriftens størrelse.
– Tvangsmulkt rammer små bedrifter spesielt hardt. Mens store selskaper gjerne har egne avdelinger med ekspertise innen både jus og revisjon til å overholde rapporteringsfrister, ser hverdagen helt annerledes ut i en liten bedrift med vesentlig færre ressurser, forklarer SMB Norges administrerende direktør, Jørund Rytman.
– For oss er det helt uforståelig at det ikke skal være mulig å tilpasse satsene etter bedriftens omsetning og størrelse, sier Rytman.
Regjeringens beslutning ble publisert i en utvidet versjon av det reviderte statsbudsjett, hvor man i all hovedsak viser til en redegjørelse fra Skattedirektoratet.
Les også: Krever tvangsmulktsvar fra Finansministeren
Rammer de minste
Direktoratet argumenterer for at en differensiering vil være «lite hensiktsmessig», blant annet fordi det blir komplisert og dyrt. Ikke minst vil det være kostbart å gjøre endringer i Skatteetatens IT-systemer, hevdes det i redegjørelsen.
Denne argumentasjonen reagerer Rytman sterkt på.
– Siden regimet ble innført har staten hentet inn milliardbeløp i tvangsmulkt fra norsk næringsliv. Dette dreier seg hovedsakelig om bøter for små forsinkelser og forglemmelser som rammer de minste bedriftene spesielt hardt. De har fått inn mer enn nok penger til å dekke eventuelle kostnader knyttet til utbedring av et IT-system. Dette faller på sin egen urimelighet, understreker SMB Norge-sjefen.
Les også: Lurer du på hvilke saker SMB Norge kjemper for? Her er vårt næringspolitiske program!
Her er SMB Norges tvangsmulktkrav !
- Innføre differensierte satser i tvangsmulkten slik at små bedrifter gis lavere tvangsmulkt enn store bedrifter. Eksempelvis 250 kr per dag for selskaper med omsetning på under 1 million kroner i året, og tak på 10.000 kroner. Alternativt at man følger regnskapslovens definisjon av små foretak.
- Gi unntak for krav til utfylling og levering av aksjonærregisteroppgaven hvis det ikke er noen endringer.
- At betaling av tvangsmulkt først skal skje etter at en eventuell klage har blitt behandlet. I dag må tvangsmulkten betales selv om selskapet har klaget på vedtaket. Dette binder opp mye av kontantstrømmen og kan føre til at mindre selskaper går konkurs som følge av feilaktig ilagt tvangsmulkt.
- At det utvises en større grad av skjønn i forbindelse med klagebehandling. Våre medlemmer opplever det at det utvises for lite skjønn ved klagesaker for å få tvangsmulkten redusert eller frafalt. Det er viktig å minne om hva som er intensjonen med tvangsmulkten. Påløpt tvangsmulkt skal reduseres eller frafalles hvis den slår særlig urimelig ut for selskapet og/eller de som sitter i selskapet styre.
- Skattedirektoratet skal ikke være klageinstans. Får man avslag på klage til Skatteetaten så bør en ny klage behandles av et uavhengig organ, som for eksempel Skatteklagenemda.
Fakta om små og mellomstore bedrifter (SMB) i Norge
