Næringslivet står overfor tidenes skatteskjerpelse. Det viser SMB Norges foreløpige gjennomgang av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.
Les også: Rytman: – Et budsjett som spenner ben på småbedriftene
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum presenterte torsdag regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Bedrifter og norsk eierskap er taperne i budsjettforslaget.
– Dette er tidenes skatteskjerpelse for næringslivet. Vi har ikke klart å finne eksempler på så store skatteskjerpelser for bedrifter og norsk eierskap i moderne tid, sier Kristian Eilertsen, leder for politikk og samfunnskontakt i SMB Norge.
Les også: Strømkrisen – Stadig flere bedrifter frykter konkurs
Mange negative grep
Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder flere negative grep. Økt formuesskatt og redusert aksjerabatt er blant disse.
– Vi ser at regjeringen foreslår å øke skatten for de minste formuene. Det er særlig eiere av små og mellomstore bedrifter som blir rammet av denne skatteskjerpelse, sier Eilertsen.
I tillegg foreslår regjeringen en ekstra arbeidsgiveravgift på fem prosent på lønninger over 750 000 kroner.
– Det er allerede dyrt nok for norske bedrifter å ha folk i arbeid. Regjeringen burde heller ha redusert arbeidsgiveravgiften eller innført et bunnfradrag for de minste bedriftene, sier Eilertsen.
Les også: Rytman: – Strømpakken fremstår som en «tikkende byråkratibombe»
Noen positive grep
SMB Norges foreløpige gjennomgang av statsbudsjettet viser også at regjeringen kommer med noen positive grep.
– Det er gledelig at regjeringen foreslår kutt i drivstoffavgiftene. Dette er noe SMB Norge har spilt inn i møter med blant annet næringsministeren, sier Eilertsen.
Regjeringen foreslår også å øke utstyrs- og borteboerstipendet for elever i videregående skole.
– Å øke stipendene for elever i videregående skole, og spesielt for en del av yrkesfaglige retningene, er veldig positivt. Små og mellomstore bedrifter har behov for flere gode fagarbeidere, og dette grepet kan bidra til det, avslutter Eilertsen.
Under følger en kort oppsummering av grepene regjerinen foretar i forslaget til statsbudsjett for 2023.
Negative grep i statsbudsjettet:
- Tidenes skatteskjerpelse for næringslivet.
- Økt formuesskatt for de minste formuene fra 0,95 prosent til 1,0 prosent.
- Økt verdisetting av aksjer og næringseiendom – den såkalte «aksjerabatten» – i formuesskatten øker fra 75 til 80 prosent.
- Økt utbytteskatt fra og med 6. oktober 2022 fra 35,2 prosent til 37,8 prosent. Økningen vil innebære at den samlede marginalskatten øker fra 49,5 prosent til 51,5 prosent.
- Ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent på lønninger over 750 000 kroner.
Positive grep i statsbudsjettet:
- Redusert veibruksavgift med nær 1,9 milliarder kroner, noe som bidrar til å redusere samlede avgifter på drivstoff.
- Regjeringen utsetter å skattlegge såkalt «privat konsum» i selskap.
- I forslaget til statsbudsjett legger regjeringen inn et kutt på grunnavgiften på anleggsdiesel på hele 80 prosent.
- Regjeringen foreslår å redusere verdsettelsen av driftsmidler i formuesskatten, fra 75 prosent til 70 prosent av grunnlaget.
- Økt utstyrs- og borteboerstipend for elever i videregående skole. Ny høy sats innføres for flere yrkesfaglige studieretninger.
