Lærte vi ingen ting fra forrige nedstengning og næringsforbud?

Den 12. mars 2020. Regjeringen varslet nedstengning av landet, og det ble innført de strengeste begrensningene for innbyggernes frihet i etterkrigstiden.

All makt i denne sal

Utgangspunktet etter Grunnloven er at når sterke begrensninger i folks frihet innføres så skal dette skje ved lov og lover vedtas normalt av Stortinget. Stortinget kan delegere en slik myndighet når dette anses nødvendig eller hensiktsmessig til regjeringen eller forvaltningen. At lover skal vedtas av et parlament er både for å sikre offentlighet, debatt og sørge for at motargumenter kommer frem. Betydningen av at 169 valgte representanter skal uttale seg og kunne vurdere innskrenkninger i menneskers frihet er sentralt i motsetning til at en regjering som i beste fall har en knapp majoritet av valgte representanter bak seg skal kunne bestemme å frata alle innbyggere sine rettigheter og frihet.

Regjeringen ønsket under covid-19 å gå langt i sine tiltak. Heldigvis hadde vi i hvert fall en «sikkerhetsventil». Regjeringen måtte da i det minste legge frem saken for Stortinget.

Stortinget sluttet seg til innføring av begrensinger, men ikke med like vide fullmakter som regjeringen ønsket seg. Gjennom hele perioden med inngripende tiltak måtte regjeringen forholde seg til Stortinget, som er vårt øverste folkevalgte organ her i landet.

Les også: Skatteetaten advarer mot svindel

Farlig for demokratiet vårt

Nå foreslår dagens regjering at man ikke skal ta seg «bryderiet» med å kunne gå veien om Stortinget. Sågar skal man ikke nødvendigvis behandle dette i regjeringen (Kongen i statsråd) heller. Man har i lovforslaget kun sagt «Kongen», og våre ledende juridiske eksperter mener da at en slik nedstengning i sin helhet kan delegeres til byråkratiet.

Mange bedrifter led store tap
For oss i SMB Norge, som organiserer små og mellomstore bedrifter, så vi at erfaringene fra forrige gang Norge stengte ned, helt eller delvis, at det i realiteten ble innført næringsforbud mot enkelte næringer. En rekke bedrifter og servicenæringer, inkludert restauranter og serveringssteder, måtte stenge. Og det uten at man fikk på plass tilstrekkelig erstatning for næringene som ble berørt. Det er en lærdom myndighetene må ta med seg hvis noe tilsvarende skulle skje igjen. Det kan ikke være slik at man skal kunne uten at en gang valgte representanter får uttalt seg og drøftet da at man igjen skal frata bedriftene sin mulighet til å tjene penger, «overleve» og kunne planlegge sin egen fremtid. Hvor ille dette gikk så vi sist med senere utredninger som viste at mye som skjedde hadde skjedd uten at det var nødvendig.

Viktig med reell demokratisk kontroll

SMB Norge måtte sågar varsle et søksmål mot staten for «skjenkeforbudet» som ble innført, og rammet serverings- og skjenkestedene på en særnorsk måte som i ettertid viste seg å være unødvendig og dermed helt klart urimelig. Når bare noen få kan avgjøre slike omfattende tiltak, uten reell demokratisk kontroll, så har man neppe det hele og fulle bildet knyttet til konsekvensene av eventuelle vedtak. Troen på at Stortinget skal treffe slike beslutninger er noe av det som skiller demokratier fra regimer vi ikke liker å sammenligne oss med.

Les også: Desemberkonferanse ga styrekompetanse

Viktig med særskilt, og demokratisk, kontroll før iverksettelse

SMB Norge mener det er avgjørende at slike vidtrekkende og ekstreme tiltak må undergå en særskilt, og demokratisk, kontroll før iverksettelse. For de samme myndighetene må da også vurdere hvem man rammer, og vedta ordninger for erstatning for de deler av næringslivet som eventuelt blir hardt rammet. For når slike situasjoner oppstår er det ikke noen mekanismer som gjør det enkelt for små og mellomstore bedrifter å kreve erstatning fra staten når de kommer med så inngripende tiltak.

Vi oppfordrer Stortinget til å beholde kontrollen

SMB Norge oppfordrer derfor Stortinget til å beholde kontrollen med de mest inngripende tiltak myndighetene kan innføre. Norge er et land som setter demokratiet høyt, og som har god erfaring med dialog med alle berørte parter, før man fatter avgjørende vedtak. La oss fortsette den tradisjonen.

Karl-Anders Grønland                         Jørund H. Rytman

Styreleder, SMB Norge                       Adm. direktør, SMB Norge