Fra nyttår er reglene for hvem du kan leie inn på oppdragsbasis istedenfor å ansette, skjerpet inn. Næringslivet reagerer sterkt – Denne lovendringen rammer enkelte gründerbedrifter ekstremt hardt, sier administrerende direktør i SMB Norge Jørund H. Rytman.
«Etter krav fra LO har regjeringen gjennomført endringer av arbeidsmiljøloven siste år, som vil medføre at flere vil bli dømt til å være arbeidstakere, enten de ønsker det eller ikke», skriver advokat Nicolay Skarning i et innlegg i Dagens Perspektiv mandag.
Det er den ferske endringen i arbeidsmiljøloven, som tydeliggjør grensen mellom hva som er en arbeidstaker og hva som er selvstendig eller «oppdragstaker» kritiserer Skarning. Han skriver blant annet:
«Mange oppdragsgivere ønsker ikke flere arbeidstakere, for eksempel fordi de bare har midlertidige arbeidskraftbehov. Dessuten er det mange mennesker i Norge som ikke ønsker å bli arbeidstakere, fordi de ønsker friheten som konsulenter, en friere og mer fleksibel arbeidstid, og med muligheten for å tjene langt mer enn en arbeidstaker gjør».
SMB Norge er bekymret for denne lovendringen. Administerende direktør i SMB Norge, Jørund H. Rytman sier at for folk som skal starte virksomheter, er denne endringen nok et hinder.
Les også: Ny partner- og medlemsrådgiver styrker SMB Norge teamet
Komplisert skille
Å skille mellom arbeidstaker og oppdragstaker har ofte vært komplisert, og mange har vært i «gråsonen». Fra nyttår er lovteksten endret, slik at det skal bli lettere å definere hva en arbeidstaker er.
Tidligere het det:
«Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid i annens tjeneste».
Fra nytt år står det skrevet i loven:
«Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold».
Kort sagt er en arbeidstaker i langt større grad sikret flere rettigheter gjennom ulike lovverk, herunder arbeidsmiljøloven, ferieloven og folketrygdloven, enn en oppdragstaker.
SMB Norge vil følge opp i stortingsmelding
«Med denne lovendringen har «risikoen økt for oppdragsgiverne, de selvstendige oppdragstakere og gründerne i Norge», skriver advokat Skarning.
Og han får støtte av investorer og arbeidsgivere:
– Denne lovendringen rammer enkelte gründerbedrifter ekstremt hardt. Men det går også utover andre små- og mellomstore virksomheter, sier Rytman, som mener dette er nok et eksempel på «velmente tiltak, som får uheldige konsekvenser», sier administerende direktør i SMB Norge, Jørund H. Rytman.
– Det går jo på tvers av næringsministerens ambisjon om at Norge skal bli «verdens beste land å starte bedrift i». SMB Norge vil følge opp dette i våre innspill til den kommende stortingsmeldingen om gründerskap som næringsministeren har varlet, sier Rytman.
Les også: SMB Norge fikk støtte til krav om bedre åpningstider
Nok et hinder
Leder av Norges Gründerforening Dag Swanstrøm, bekrefter bekymringene Jørund H. Rytman uttrykker.
– For folk som skal starte virksomheter, er denne endringen nok et hinder, sier leder av Norges Gründerforening Dag Swanstrøm.
Ifølge Swanstrøm trenger mange gründere eksperthjelp i starten, og inngår gjerne avtaler på for eksempel et halvt år eller mer med folk som har en type nødvendig spesialkompetanse. Da kan det bli mye jobb, men å ansette fast har gründere sjelden råd til i en slik fase.
– Husk at 90 prosent av de som starter opp gründervirksomhet ikke lykkes. Det er vanskelig å starte noe nytt. Og denne regjeringen gjør det ikke akkurat noe enklere, mener Dag Swanstrøm.
Saken ble først omtalt i Dagens Perspektiv.