Norske bedrifter går inn i andre halvdel av 2026 med økende uro for kostnadsvekst, svakere lønnsomhet og vedvarende høy inflasjon. Det viser Norges Banks forventningsundersøkelse for andre kvartal 2026, gjennomført av Ipsos blant økonomer, næringslivsledere, partene i arbeidslivet og norske husholdninger.
Undersøkelsen tegner et bilde av et norsk næringsliv som fortsatt preges av høy prisvekst, økende lønnskostnader og usikkerhet rundt den videre renteutviklingen. Samtidig viser tallene at stadig flere bedriftsledere forventer svakere lønnsomhet det kommende året.
Inflasjonsforventningene stiger igjen
Både økonomer, næringslivsledere, partene i arbeidslivet og husholdningene forventer nå høyere prisvekst enn i forrige kvartal. Økonomene forventer en prisstigning på 3,3 prosent de neste 12 månedene, opp fra 2,8 prosent i forrige måling. Partene i arbeidslivet forventer også en prisvekst på 3,3 prosent, mens næringslivslederne forventer en prisstigning på hele 4,1 prosent det neste året. Husholdningene er mest pessimistiske, og forventer en prisvekst på 4,4 prosent.
Tallene tyder på at troen på en rask retur til inflasjonsmålet på 2 prosent fortsatt er svak i store deler av økonomien. Særlig i næringslivet er forventningene høye også på lengre sikt. Næringslivslederne forventer en årlig prisvekst på 5,2 prosent om fem år, noe som er betydelig høyere enn Norges Banks inflasjonsmål.
Rapporten viser samtidig at inflasjonsforventningene blant økonomene og partene i arbeidslivet fortsatt ligger høyere enn nivåene som preget norsk økonomi før inflasjonssjokket etter pandemien og energikrisen i Europa.
Bedriftene varsler høyere kostnadsvekst
En av de tydeligste trendene i undersøkelsen er at stadig flere næringslivsledere forventer sterkere vekst i bedriftenes innkjøpspriser det neste året. Hele 46,7 prosent av bedriftslederne svarer at de forventer at innkjøpsprisene vil øke mer de neste 12 månedene enn de gjorde det siste året. Det er en kraftig økning fra forrige kvartal. Samtidig har andelen som tror prisveksten vil avta falt markant.
Også forventningene til utsalgsprisene peker oppover. Om lag en tredel av bedriftslederne forventer at egen bedrift vil øke prisene mer enn tidligere det kommende året. Tallene illustrerer hvordan mange virksomheter fortsatt opplever betydelig kostnadspress, både fra leverandørkjeder, lønnskostnader og generelle driftsutgifter.
For mange små- og mellomstore bedrifter kan dette bli krevende. Dersom kostnadsveksten fortsetter samtidig som husholdningenes kjøpekraft forblir svak, kan flere virksomheter få problemer med å opprettholde marginene.
Flere bedrifter frykter svakere lønnsomhet
Undersøkelsen viser samtidig en tydelig svekkelse i optimismen blant norske bedriftsledere. 36,1 prosent av næringslivslederne tror lønnsomheten i egen bedrift vil svekkes de neste 12 månedene. Det er en markant økning fra forrige kvartal. Bare 24,3 prosent forventer bedre lønnsomhet fremover.
Også vurderingen av dagens situasjon er relativt svak. 38,3 prosent svarer at lønnsomheten i bedriften allerede har blitt svekket det siste året. Tallene peker mot et næringsliv som i økende grad presses mellom høye kostnader og svakere økonomisk handlingsrom. Samtidig er det store forskjeller mellom ulike deler av norsk næringsliv. Energi- og eksportrelaterte virksomheter har i flere perioder klart seg betydelig bedre enn bedrifter som er mer avhengige av norsk privat konsum.
Arbeidsmarkedet kjøles gradvis ned
Undersøkelsen antyder også at arbeidsmarkedet kan være i ferd med å kjøle seg ned. Bare 22,2 prosent av bedriftslederne oppgir at de har flere ansatte enn for ett år siden, mens over 30 prosent oppgir at de har færre ansatte enn tidligere.
Fremoverskuende tall peker i samme retning. Stadig flere bedrifter forventer uendret bemanning fremover, mens optimismen rundt nyansettelser er svekket sammenlignet med forrige kvartal. Det kan være et tegn på at høy rente og svakere økonomisk vekst begynner å påvirke arbeidsmarkedet tydeligere enn tidligere.
Norsk økonomi har så langt vært preget av lav arbeidsledighet og høy aktivitet, men flere økonomer har de siste månedene advart om at effekten av det høye rentenivået gradvis vil slå sterkere inn i næringslivet.
Husholdningene tror rentene skal videre opp
Blant husholdningene er forventningene til renteutviklingen kraftig endret siden forrige kvartal. 67,1 prosent tror nå at nivået på innskudds- og lånerenter vil øke videre det neste året. Det er en dramatisk oppgang fra forrige måling. Samtidig har andelen som tror på rentekutt falt kraftig.
Husholdningene forventer også fortsatt høy prisvekst flere år frem i tid. Over de neste fem årene tror husholdningene i snitt at prisene vil stige med 5,1 prosent årlig. Det viser at mange fortsatt opplever inflasjonen som et varig problem, til tross for at prisveksten har kommet ned fra toppnivåene de siste årene.
Norges Bank kan få en vanskelig balansegang
For Norges Bank er forventningsundersøkelsen viktig fordi inflasjonsforventninger kan påvirke den faktiske prisutviklingen i økonomien. Dersom bedrifter, lønnsmottakere og husholdninger forventer vedvarende høy inflasjon, kan det bidra til høyere lønnskrav og økte priser.
Undersøkelsen kan derfor tyde på at sentralbanken fortsatt står overfor en krevende balansegang. På den ene siden peker tallene mot fortsatt høyt prispress og forventninger om høy inflasjon. På den andre siden viser undersøkelsen økende uro i næringslivet, svakere lønnsomhet og tegn til et kjøligere arbeidsmarked.
Rapporten viser samtidig at store deler av norsk økonomi fortsatt ikke forventer en rask normalisering tilbake til de stabile inflasjonsnivåene som preget årene før pandemien og energikrisen.