Norsk økonomi vokste videre i årets første kvartal, men tallene fra Statistisk sentralbyrå viser samtidig et næringsliv preget av betydelige forskjeller mellom sektorene. Mens olje- og gassnæringen nyter godt av geopolitisk uro og høye energipriser, fortsetter bygg- og anleggsnæringen å slite. Samtidig holder offentlig sektor aktiviteten oppe, mens husholdninger og bedrifter fortsatt presses av høyt rentenivå og usikkerhet.
Tallene illustrerer en norsk økonomi som fremdeles vokser, men hvor veksten er langt mer skjør og ujevnt fordelt enn overskriftene alene kan gi inntrykk av.
Fastlandsøkonomien vokser – men svakere enn normalt
Ifølge SSB økte BNP for Fastlands-Norge med 0,2 prosent i første kvartal 2026. Det er en videreføring av den moderate oppgangen norsk økonomi har vist det siste året, men veksten er svakere enn det mange økonomer forbinder med en tydelig høykonjunktur.
SSB peker selv på at enkelte midlertidige forhold trakk veksten ned i kvartalet. Blant annet falt bilhandelen kraftig etter at mange husholdninger fremskyndet elbilkjøp mot slutten av 2025 før reduksjonen i momsfritaket ved årsskiftet. Samtidig falt vannkraftproduksjonen etter rekordhøye nivåer året før. Holder man disse faktorene utenfor, anslår SSB at veksten i fastlandsøkonomien ville vært rundt 0,4 prosent.
Det underliggende bildet er derfor ikke nødvendigvis dramatisk svakt. Likevel viser tallene at norsk økonomi fortsatt mangler den brede og kraftige veksten mange bedrifter hadde håpet på etter flere år med høy inflasjon og renteøkninger.
Olje og gass redder veksten
Den mest oppsiktsvekkende utviklingen i kvartalet kom fra energisektoren. Krigen i Iran og den påfølgende stengingen av Hormuzstredet sendte olje- og gassprisene kraftig opp i mars. Det ga umiddelbar effekt for norsk økonomi.
Eksportprisene på petroleumsprodukter steg med hele 23,5 prosent i kvartalet. Naturgassprisene økte med 37 prosent, mens oljeprisen steg 14,2 prosent. Resultatet ble at samlet BNP målt i løpende priser økte med hele 6,2 prosent, langt høyere enn veksten i fastlandsøkonomien isolert sett.
Handelsoverskuddet mot utlandet endte på formidable 226 milliarder kroner i første kvartal. Det understreker igjen hvor avgjørende energisektoren fortsatt er for norsk økonomi – til tross for mange års politisk retorikk om omstilling og mindre oljeavhengighet.
Parallelt oppjusterte SSB sine anslag for olje- og gassinvesteringer til 266 milliarder kroner i 2026. Det er høyere enn tidligere ventet og signaliserer fortsatt svært høy aktivitet på norsk sokkel.
Bygg og anlegg fortsetter nedturen
Mens energinæringen opplever sterk aktivitet, fortsetter situasjonen å være krevende i bygg- og anleggssektoren.
SSB beskriver fortsatt nedgang i næringen, og sysselsettingen i bygg og anlegg har falt markert siden slutten av 2022. Nedgangen ser riktignok ut til å ha flatet noe ut, men aktiviteten er fremdeles svak.
Dette er en utvikling som bekymrer store deler av næringslivet. Byggebransjen er tett koblet til resten av økonomien gjennom leverandørkjeder, varehandel, transport og tjenesteyting. Når boligbyggingen stopper opp og investeringene faller, rammer det langt flere enn entreprenørene alene.
Høye renter fortsetter å legge press på både boligutviklere og privatmarkedet. Flere prognoser peker riktignok mot gradvise rentekutt de neste årene, men foreløpig er kostnadsnivået fortsatt høyt.
Offentlig sektor holder aktiviteten oppe
En viktig drivkraft bak stabiliteten i norsk økonomi er fortsatt offentlig pengebruk. Selv om samlet etterspørsel i offentlig forvaltning falt noe i kvartalet, skyldes dette hovedsakelig store svingninger i forsvarsinvesteringer. Offentlig konsum fortsatte samtidig å vokse moderat.
Kommunesektoren hadde særlig vekst innen pleie og omsorg, mens forsvarsforbruket også økte. Dette bidrar til å holde sysselsettingen oppe i en periode hvor flere private næringer sliter med lavere aktivitet.
For mange små og mellomstore bedrifter betyr dette at offentlig sektor fortsatt fungerer som en stabil kunde og etterspørselsmotor i økonomien.
Arbeidsmarkedet overrasker fortsatt
Til tross for svak vekst i flere sektorer holder arbeidsmarkedet seg bemerkelsesverdig robust. Både antall sysselsatte og antall utførte timeverk steg med 0,2 prosent i første kvartal.
Det tyder på at norsk næringsliv fortsatt har behov for arbeidskraft, selv om aktivitetsnivået ikke er spesielt høyt historisk sett.
Samtidig kan dette være en av årsakene til at Norges Bank fortsatt er forsiktig med rentekutt. Et stramt arbeidsmarked bidrar til høy lønnsvekst, som igjen kan holde inflasjonen oppe lengre enn ønskelig. Flere økonomer mener derfor at sentralbanken neppe vil endre kurs dramatisk med det første.
En økonomi med to virkeligheter
Tallene fra SSB illustrerer i praksis en todelt norsk økonomi.
På den ene siden finnes olje- og energinæringen, som igjen tjener enorme summer på geopolitisk uro, høye råvarepriser og fortsatt høy internasjonal etterspørsel. På den andre siden står renteutsatte næringer som bygg, eiendom og deler av varehandelen, som fortsatt opplever krevende markedsforhold.
For små og mellomstore bedrifter betyr dette at markedssituasjonen i stadig større grad avhenger av hvilken del av økonomien man er eksponert mot.
Bedrifter knyttet til energi, industri og offentlig sektor kan fortsatt oppleve relativt høy aktivitet. For virksomheter avhengige av privat konsum, boligmarked og investeringer er bildet langt mer krevende.
Norsk økonomi vokser altså fortsatt – men veksten bæres i stor grad av olje, gass og offentlig pengebruk. Det gjør økonomien stabil på kort sikt, men reiser samtidig nye spørsmål om hvor robust veksten egentlig er dersom energiprisene skulle falle eller offentlig pengebruk strammes inn i årene fremover.