I jakten på Norges 400 rikeste har vi en formuesbeskatning i Norge som i 2023 rammet 654 947 personer over 17 år.
Flesteparten av disse er vanlige nordmenn som har nedbetalt enebolig og fritidsbolig, og kanskje en god del oppsparte midler på bank og i fond. Menn utgjør største delen av totalen siden de historisk sett har hatt høyere inntekt, og har større beløp investert i fond.
Når det gjelder jakten på nullskatteyterne så er situasjonen en helt annen. I 2022, da totalt 623 400 personer over 17 år betalte formuesskatt, viser tall fra SSB at 24 800 av disse ikke betalte inntektsskatt. Kun 500 av disse hadde nettoformue over 25 millioner kroner. Over 90% av disse hadde en formue under 10 millioner kroner.
Eldre kvinner betaler prisen
Av de 24 800 som i 2022 kun betalte formuesskatt viser tallene fra SSB at kvinner med gjennomsnittsalder rundt 70 år utgjør om lag 82 % av hele gruppen. Det utgjør over 20 000 eldre kvinner med lav inntekt (pensjon). 70% av kvinnene liknes med sine menn, mens 12% av kvinnene liknes alene.

Grunnen til at denne gruppen blir «nullskatteytere» er i hovedsak fordi det gis skattefradrag for alderspensjon og de som da har lav alderspensjon i kombinasjon med høy formue slipper å betale inntektsskatt. Så jakten på de rike «nullskatteyterne» i Norge rammer i praksis eldre kvinner med lav pensjon.
De ekte rikingene
Av Norges 400 rikeste så var det kun 230 personer med formue over 50 millioner kroner som ikke betalte inntektsskatt. Det betyr at mange av Norges rikeste betaler inntektsskatt i tillegg til selve formuesskatten. Mye tyder på at enkelte politikere uansett aldri vil bli fornøyd med skattleggingen av de rikeste, men tiden er overmoden for å vurdere endringer i skattepolitikken.
Kostnaden for lander på resten av samfunnet
Både byråkratiet, virksomhetene og enkeltpersoner bruker enorme ressurser årlig for å beregne verdien av forskjellige typer eiendeler. Bankinnskudd, verdipapirer, eiendommer og driftsmidler/-utstyr har forskjellig verdiberegning av sin såkalte «markedsverdi», som skal ligge til grunn for beregningen av formuesverdien.
Det er på tide å skrote formuesskatt som politisk prinsippsak og det er på høy tid med en reell tverrpolitisk debatt rundt formuesskatten. I en tid hvor store finansielle aktører, og mange av Norges rikeste personer, forlater landet har vi ikke lenger råd til å fortsette med dagens ordning.
Les også: Hva er en formue verdt?