Formuesverdi fastsettes på forskjellige måter avhengig av hvilken type eiendel det er snakk om, og dette kan ha stor betydning for både enkeltpersoner og næringsliv. Det betyr i praksis at en krone sjelden er verdt en krone, og at det er type formuesgjenstand som avgjør verdien på hver enkelt krone!
Dette skaper både forvirring, frustrasjon og irritasjon, særlig i Norsk næringsliv som taper i konkurransen mot utenlandske eiere, som ikke har denne særnorske formueskatten. Samtidig virker det som om landets ledende partier har vedtatt formueskatt som prinsippsak, for eller imot, slik at man aldri får på plass en nødvendig og reell tverrpolitisk diskusjon om formuesskattens betydning for verdiskapning og rettferdig skattefordeling i Norge.
Det er nå ekstra viktig at politikere tar inn over seg hvordan denne skattebyrden påvirker bedrifter og enkeltpersoner. Næringslivet etterspør et transparent og rettferdig skattesystem som likestiller Norge med andre sammenlignbare land. Dette vil være helt avgjørende for å skape et bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv i Norge fremover.
Formuer verdsettes forskjellig
Som nevnt innledningsvis er det formuesverdi som blir brukt som grunnlag for å beregne formuesskatt, en skatt som pålegges de som har en nettoformue over en viss terskel. Hvordan formuesverdien beregnes, varierer derimot avhengig av hvilken type eiendel det dreier seg om. I denne artikkelen vil vi gå gjennom hvordan formuesverdi fastsettes for bankinnskudd, eiendom, børsnoterte aksjer og driftsmidler som biler og produksjonsutstyr.
Bankinnskudd: Direkte verdsettelse
Bankinnskudd, både på konto i norske og utenlandske banker, er en av de enkleste eiendelene å verdsette for formuesskattens formål. Her benyttes den faktiske saldoen på kontoen per 31. desember året før skatteåret. Det betyr at bankinnskuddet i seg selv ikke vurderes til en annen verdi enn hva som faktisk står på kontoen.
Resultat: 1 krone er verdt en krone.
Eiendom: Komplekst område
Eiendom er derimot et mer komplekst område når det gjelder fastsettelse av formuesverdi. Den beregnede verdien kan variere avhengig av eiendomstype, men i utgangspunktet er det markedsverdien som skal benyttes.
Bolig: For primærbolig (din egen bolig) benyttes en formuesverdi som er lavere enn markedsverdien. Dette for å redusere formuesskatten for boligeiere. Formuesverdien er 25 prosent av beregnet eller dokumentert markedsverdi opp til 10 millioner kroner, og deretter 70 prosent av det som overstiger 10 millioner kroner. Det er i tillegg et bunnfradrag på 1,7 millioner kroner for enslige og 3,4 millioner for ektefeller eller samboere.
Sekundærbolig: For sekundærbolig er formuesverdien 100 prosent av beregnet eller dokumentert markedsverdi. Dette har stor betydning for de som har investert i utleiebolig eller er medeiere med egne barn i deres boliger.
Fritidseiendom: For nye fritidseiendommer er formuesverdien 30 prosent av kostpris inkludert tomt, eller 30 prosent av markedsverdien. Tidligere fastsatt formuesverdi kan videreføres av ny eier.
Næringseiendom: For næringseiendom, som kontorbygg, lagerbygninger eller industrieiendom, beregnes formuesverdien vanligvis ved å bruke en kapitalisering av leieinntektene, eller ved å benytte seg av en verdivurdering som tar hensyn til de spesifikke forholdene knyttet til eiendommens drift og vedlikehold.
Flere næringseiendommer er tilrettelagt for en spesiell type virksomhet og har etablert leieinntekt og verdigrunnlag i forhold til denne spesielle virksomheten. Det betyr i praksis at det kun finnes en reell leietaker og at eiendommen ikke kan omsettes for nevneverdig verdi til en tredjepart. Da har eiendommen kun en verdi så lenge driften opprettholdes og tilnærmet null verdi, eller til og med negativ verdi, hvis leieforholdet opphører.
Resultat: Bruken av eiendommen har avgjørende betydning for verdifastsettelsen. Dette betyr i praksis at 1 krone er verdt 4-5 kroner for primærbolig, men kan risikere og bli flere kroner i minus for næringseiendom som ikke er omsettelig i annenhåndsmarkedet.
Børsnoterte aksjer: Markedsverdi på skattetidspunktet
Børsnoterte aksjer verdsettes til markedsverdien på tidspunktet for beregning av formuen, altså per 31. desember. Dette innebærer at aksjenes verdi bestemmes av den siste omsetningsprisen på børsen på årsskiftet. Hvis en person eier aksjer i et børsnotert selskap som står til 500 kroner per aksje på nyttårsaften, og personen har 1000 aksjer, vil formuesverdien av aksjene være 500 000 kroner.
Alle børsnoterte aksjer endrer konstant sin verdi (aksjekurs). Dette er et levende marked som styres av langt flere faktorer enn selskapenes reelle verdi. Bransjer har forskjellige kpi’er og mye av kursen styres av markedets tro på positiv eller negativ utvikling. Historisk sett er det mange tilfeller der aksjer som har vært høyt priset en dag (eksempelvis kr 300,- pr aksje) neste dag har krakket og falt ned til nærmest null i verdi. Skjer en slik endring i forbindelse med årsskifte vil man i det ene øyeblikket bli skattlagt med formuesverdi som er borte i neste øyeblikk.
Resultat: Børsnoterte aksjer har rett verdifastsettelse kun på ett spesifikt tidspunkt. På alle andre tidspunkt, både før og etter, vil en slik aksje ha annen verdi. Det er ingen fradragsrett for tidligere innbetalt formueskatt tilknyttet tapt formuesverdi på et slikt verdipapir.
Driftsmidler: Hva er virkelig verdi
Når det gjelder driftsmidler som biler, produksjonsutstyr og maskiner, er det flere faktorer som spiller inn i beregningen av formuesverdien. I motsetning til finansielle eiendeler som bankinnskudd og aksjer, har driftsmidler en avskrivningsverdi over tid, som betyr at formuesverdien kan være betydelig lavere enn innkjøpsverdien.
Biler: For personbiler er formuesverdien basert på bilens markedsverdi, men med en nedre grense for verdsettelsen. Skatteetaten benytter seg av en veiledende markedsverdi som publiseres årlig for forskjellige bilmerker og modeller. Den beregnede verdien justeres ned for alder og slitasje. For eksempel vil en bil som er fem år gammel ha en lavere formuesverdi enn en ny bil, selv om den fortsatt kan ha betydelig verdi i markedet.
Tilsvarende vil en helt ny bil falle betydelig mer i verdi på det tidspunktet den tas i bruk enn det den har i reell markedsverdi. Man sier gjerne at bilen faller anslagvis 20% i verdi med en gang du vrir om nøkkelen og kjører ut av butikken.
Produksjonsutstyr og maskiner: For driftsmidler som produksjonsutstyr og maskiner beregnes formuesverdien ut fra de faktiske eiendelene, men her tas det også hensyn til avskrivninger. Avskrivningssatsen varierer, men det er vanlig at formuesverdien er lavere enn den faktiske markedsverdien, ettersom mange driftsmidler har en lavere markedsverdi etter flere års bruk. Skattemyndighetene har egne tabeller og retningslinjer for hvordan forskjellige typer driftsmidler skal verdsettes.
En produksjonsmaskin som har en anskaffelsesverdi på 1 million kroner og er 10 år gammel, kan ha en formuesverdi som er langt lavere, selv om den kan være operativ og fortsatt brukes i produksjonen.
Når det gjelder investering i nytt produksjonsutstyr er ofte situasjonene en helt annen. Slikt utstyr har ofte betydelig større verditap i det øyeblikket det tas i bruk, enn i bileksempelet foran. Markedet for nyere brukt utstyr er som oftest fraværende og ofte kan en slik investering halvere seg i verdi med en gang den er satt i drift.
Produksjonsutstyr og maskiner er ofte kjøpt inn for en spesiell produksjon og er i utgangspunktet ikke tilpasset annen bruk. Det medfører et betydelig fall i verdi, fra kjøpesum/investert beløp, i det øyeblikket man tar det i bruk.
Resultat: Det vil ta flere år med avskrivninger før produksjonsutstyr og maskiner er nede på en formuesverdi som tilsvarer reell markedsverdi. Det er kun eldre utstyr som teoretisk sett kan ha høyere markedsverdi enn beregnet formuesverdi (ref avskrivninger etc).
Konsekvenser for næringslivet
Det er viktig å være klar over hvordan formuesverdien av eiendom, driftsmidler og aksjer har direkte innvirkning på virksomhetens økonomi. Spesielt for små og mellomstore bedrifter, der aksjonærer kan eie både aksjer og driftsmidler, kan en høy formuesverdi føre til en betydelig skattebelastning og likviditetsutfordring. Det har den senere tid kommet flere eksempler der formueskatten direkte påvirker bedrifters likviditet og evne til å finansiere investeringer, eller rett og slett eiers mulighet til å betale formueskatt på selskapets verdier. I år med lave overskudd, og i særlig grad også ved underskudd, vil ikke eiere har penger (likviditet) å ta ut av selskapet for å betale egen formueskatt.
Politikere bør være bevisste på hvordan skattesystemet påvirker investeringer og kapitaltilgangen i næringslivet. I en periode hvor mye av den risikovillige kapitalen har flyttet utenlands så forsterkes disse utfordringene. Politikerne bør derfor gripe fatt i utfordringen nå og ikke forskyve denne videre som symbolpolitikk inn i kommende valgkamp.