Alm -Senter for økonomisk politikk – presenterte nylig en rapport om utviklingen i folks kjøpekraft – hva forteller den?
Kommentar: Klaus Jakobsen, reporter DinBedrift, innhold står for skribentens regning
Foto: SMB Norge
Hva er Alm?
Alm – Senter for økonomisk politikk, er en relativt ny økonomisk tenketank, med tidligere SV-politiker Kari Elisabeth Kaski i front. Fra Alms egen nettside beskrives deres misjon på følgende måte: «Vi har valgt navnet Alm fordi allmennhetens perspektiv er utgangspunktet for vårt arbeid. Økonomisk politikk former alles hverdag, men debatten føres av for få stemmer, og særinteresser vinner ofte over allmennhetens interesser. Dette ønsker Alm å gjøre noe med.» Et tilsnitt av venstresidens perspektiv? Muligens, men selv folk tilknyttet norsk venstreside kan lese tall og statistikk. Notatet som har gått i dybden av den norske befolkningens kjøpekraft er hovedsakelig ført i pennen av Olav Slettebø, sjeføkonom i Alm. Slettebø er samfunnsøkonom fra Norges Handelshøyskole. Han er og tidligere seniorrådgiver i Statistisk Sentralbyrå, med spesialkompetanse innen makroøkonomi, offentlige finanser, og nasjonalregnskap. Notatet hans tar for seg perioden 2019-2025.
Har folket litt rett likevel?
Dette er tittelen på starten av notatet til Slettebø, og det forteller vel mye, sett i den siste tids debatt om dyrtid. Mange av oss husker Debatten på NRK for en tid tilbake, hvor politikerne på én side debatterte opp mot økonomene på den andre side, som alle som én hevdet at vi bare føler at ting er blitt dyrere, at det ikke er slik i virkeligheten. Notatet til Alm, slik jeg tolker det, peker derimot på en annen utvikling, og ikke minst den viktigste faktoren; vi har mange rike i Norge. Disse rike trekker opp makrotallene så mye, at de laverestiltes situasjon ikke kommer godt nok frem i dagslys. I tillegg viser notatet også til faktisk negativ utvikling. Her kommer de punktene jeg vil kommentere ytterligere.
Les også: Alle skal med –> Alle skal ned
Økt konsum – forteller ikke sannheten
Justert for prisvekst, viser perioden 2019-2025, en oppgang på 6% for konsumentene, i makrotall. Men, om du trekker ut to teknisk beregnede størrelser, boligtjenester for selveiere, og indirekte målte banktjenester – blir veksten redusert til 2,8% for samme periode. Når rapporten går mer i dybden, for den siste perioden, 2022-2025, er utviklingen en helt annen. Offisielt konsum er da ned 0,2%. Om du også her tar ut de tekniske beregnede bolig- og banktjenestene, er nedgangen 0,7%. Det kan altså være stor forskjell på statistikk, og hva folk flest opplever av faktisk økt kjøpekraft. Her skal vi heller ikke glemme den øvre del, økonomisk sett, av befolkningen, som trekker statistikkene betydelig opp. Den offisielle statistikken hjelper deg ikke mye, om du fortsatt sliter med å få mat på bordet til deg og dine barn.
Matvarekonsum ned med 8,4% siden 2022!
Dette må sies å være den absolutt tydeligste markøren på at nordmenn flest faktisk har fått dårligere råd de siste årene. Nedgangen her er faktiske tall. Dette betyr i praksis at veldig mange nordmenn, spesielt blant de mindre stilte, ikke har råd til like mye mat som før. Matvarekonsumet falt 4,3% fra 2019 til 2025. Men, fra 2022 til 2025 har konsumet falt hele 8,4%. Husholdninger med lave inntekter bruker enormt mye mer av sin inntekt på å kjøpe mat, enn de med høy inntekt. Notatet viser til forskning som sier at laveste inntektsdesil må bruke 39,1% av inntekten sin, dersom de skal følge kostrådene. I den høyeste inntektsdesilen er dette tallet på 11,9%. Dette betyr nok også at makrotallene ikke tydelig nok fanger opp hvor vanskelig det har blitt for de med lavere inntekt å skaffe mat på bordet. For disse er den hverdagslige økonomiske situasjonen adskillig verre enn det både økonomer og politikere klarer å ta inn over seg.
Boligeiere får statistisk økt konsum – gir det mer mat på bordet?
I nasjonalregnskapet beregner man verdien av boligtjenestene man får, ved å bo i egen bolig. Komplisert begrep, men det kalles imputerte boligtjenester. Du bor altså i det samme huset som før, men i nasjonalregnskapet fremstilles det som om du får økt konsum, fordi den beregnede verdien av boligen øker. Den beregnede økte størrelsen på dette er fra 2019-2023 på 11%. Men, som vi alle vet, en statistisk økning på din bolig, betaler verken mer strømregninger, boligutgifter, boligrenten, eller skaffer mer mat på bordet. Dette er akademisk lek med tall.
Les også: Hvor nedrig kan regjeringsadvokaten tillate seg å være?
Bankenes rentemargin pynter på konsumstatistikken
Indirekte målte banktjenester har i perioden 2019-2023 økt med hele 80%! Om jeg forstår dette riktig, er dette den målte forskjellen mellom innskuddsrenter og utlånsrenter. Denne økningen er så høy at det bidrar til økt konsumtall som helhet. Hvilket igjen jo bare er et paradoks. I nasjonalregnskapet bidrar banktjenester til økt konsum, men som lånetaker selv, har du bare fått økte renteutgifter på samme tid! Med dette faktum i bunn, kan man spørre seg om vi egentlig måler etter de riktige måltallene, for å finne folks kjøpekraft?
Økt bilkonsum – gjelder ikke folk flest
I perioden 2019 – 2025 økte transportkonsumet i befolkningen med 7,3%. Gjennom denne økningen kan man umiddelbart få inntrykk av at folk har fått bedre råd. Det er først og fremst bilkjøp av nye biler som trekker opp her, og i transportkonsum består 80% av tallet kjøp av nye biler. Samtidig anslår Alms rapport at 75% av befolkningen ikke har kjøpt seg ny bil i samme periode. Her er altså store forskjeller mellom inntektsgruppene. I 2019 kjøpte for eksempel 8,5% av befolkningen i øverste inntektsdesil ny bil, mens i laveste inntektsdesil var samme tall på 0,2! Dette betyr, igjen, at befolkningsgruppen med god inntekt, trekker opp makrotallene betydelig. Folk flest har ikke fått bedre råd selv om Ola Nordmann på Vinderen har kjøpt seg ny elbil. Det er vel og rimelig å anta at prisen på bilene som kjøpes i de ulike inntektsgruppene også skiller seg kraftig ut fra hverandre. Gammel bil = økte utgifter, mindre penger til mat.
Har vi fått bedre råd?
Har vi egentlig fått bedre råd, slik som regjeringen hevder, med sine støttespillere blant landets økonomer, eller har vi bare fått bedre makrotall? Og måler vi egentlig de riktige tingene, for å se an utviklingen, spesielt blant de med lavere inntekt her i landet? Jeg vil påstå Alms rapport selv bekrefter spørsmålet de stiller: «Har folket litt rett likevel?» – ja, folk har fått dårligere råd. Spesielt med tanke på de i lavere inntektsgrupper. Når matkonsumet de siste årene har gått ned hele 8,4% kan man bare selv tenke seg hva det faktiske tallet ligger på blant de av oss med lavest inntekt. Dette er jo også hva de frivillige organisasjonene forteller om, matkøene har økt dramatisk de siste årene. Kudos til Alm – Senter for økonomisk politikk, for å sette søkelyset på denne utviklingen. Her kan du finne rapporten, og lese selv.
God jul – for faen!
Og straks er det jul folkens, med alle forhåpninger landets små og store har til en fredfull feiring, med godt å drikke og spise, samt gaver under juletreet. For de av oss, som fortsatt har et fungerende kredittkort, skal det få svidd seg godt i digitale penger under julehandelen. Med renter tett opp mot 30%, som spretter opp som julekvelden på kjærringa, i januar… Så har du de som ikke er i nærheten av å kunne holde et kredittkort, som må spinke og spare for å få til én god middag, på julaften. Kan bare ønske, alle som én, en faen så god jul som mulig.