Mathilde Fasting i Civita har skrevet en god og lang utredning rundt formuesskatten utvikling fra 2021 til 2025.
Mye tall å holde styr på
Mye av grunnen til at formuesskatten har blitt debattert så polarisert de siste årene, kan kanskje være fordi det er mye tall og summer å holde styr på. Skribenten måtte ha påfyll av kaffe for å henge med på Mathilde Fastings oversikt og dissekering av formuesskatten, men det var vel verdt det. Tallene er utarbeidet av NyAnalyse, i kombinasjon med tall Fasting har hentet ut fra Finansdepartementet. Det kan være vanskelig å holde styr på tallene i en polarisert debatt, men da er det godt å ha et institutt som Civita, som forklarer utviklingen på en god måte. Dette er noe sentrale medier burde ta lærdom av.
Les også: Lars Oscar Øvstegård: «Vil ha flere historier frem!»
104% økning under Støre
Ettersom verdsettelsesrabatten er redusert fra 45% til 20% under dagens regjering, får dette store konsekvenser for hvem som må betale formuesskatt, i tillegg gir den reduserte rabatten også en enorm økning i beskatningen. Formuesskatt på næringsrelatert kapital har økt fra 10,3 milliarder kroner i 2021, til 21 milliarder kroner i 2025. Dette blir en økning på 104%. Alt dette fordi verdsettelsesrabatten er endret dramatisk, i kombinasjon med en økning av skatten i tillegg. Det blir en merkelig oppkonstruert debatt fra politikere på venstresiden, som sier det har blitt så mange rike i Norge de siste årene. Disse har ikke i det hele tatt blitt rikere, politikerne har bare gjort formuene deres høyere gjennom lek med tall.
Rammer ikke bare bestemødre
I følge Mathilde Fastings gjennomgang er det ikke tilfelle som tidligere nevnt i debatten om formuesskatten at den hovedsakelig rammer bestemødre med et gammelt hus som formue. De utgjør en fjerdedel av de som kun betaler formuesskatt med private anliggender. Resterende tre fjerdedeler betaler formuesskatt både med private eiendeler og næringsaktiva. Med dette som utgangspunkt tyder mye på at det er små og mellomstore bedriftseiere som rammes mest av de enorme økningen denne regjeringen har lagt på formuesskatten (mest grunnet endring av verdsettelsesrabatten). Totalt er anslaget for 2025 på 30,8 milliarder kroner betalt av privatpersoner i formuesbeskatning. Av dette betales rundt 3,25 milliarder kroner i privat beskatning, uten noen former for eierskap i næringslivet, dvs. «bestemødrene». 9,75 milliarder kroner betales av private eiendeler (derav rundt 3/4) av befolkningen, med næringsvirksomhet. Disse betaler igjen hele 21 milliarder kroner i formuesskatt for næringsaktiva.
Hvor mange rammes av formuesskatt?
I følge Mathilde Fastings utredning utgjør 1% av de rikeste i Norge 45900 personlige skatteytere. Hun skriver videre at det er langt flere SMB-ere enn «superrike» blant de 1% rikeste. Som ettertrykkelig påpekt av Lars Oscar Øvstegård er ikke debatten om formuesskatten en «milliardærdebatt», men en skatt skrudd så hardt til at den rammer enormt mange småbedriftseiere i Norge, og det kan vel knappest være tiltenkt målgruppe for regjeringen? Er det kanskje for vanskelig å innrømme i politikkens irrganger når man tar feil? Videre skriver Fasting at 6 av 10 blant 1%-erne har en skattbar formue mellom 10 og 25 millioner kroner. Altså et klassisk område for småbedriftseiere.
Ikke milliardærdebatt
I følge Finansdepartementet vil 718 800 personlige skatteytere betale formuesskatt i 2025. 3200 personlige skatteytere, altså 0,4% av de som vil betale formuesskatt, har skattbar formue over 100 millioner kroner. 0,1% igjen har skattbar formue over 250 millioner kroner, ca. 1000 personer. Det må sies å være noe pinlig over det hele, med partier på den politiske venstresiden som har gått til debatt-krig mot de rikeste rundt formuesskatten. De rike er knapt synbare i oversiktene, igjen sitter småbedriftseierne og blør skattekroner som kunne vært brukt til å satse for fremtiden, eller ansette folk i bedriftene sine. Slike planer må de selvsagt droppe når de må selge ut deler av bedriften, eller låne penger for å få råd til formuesskatten.
Hverdagslige millionærer
I statsbudsjettet for 2025 ble bunnfradraget på formuesskatt økt fra 1,7 millioner kroner, til 1,76. Med tanke på utviklingen av boligprisene over de siste ti årene, gjør det lave bunnfradraget at mange ordinære, middelklasse-familier, ender opp med verdier skattbare som formuesskatt. Gruppen med under 5 millioner kroner i formue utgjør hele 529 700 personer i 2025. Tar du med de med formue mellom 5 millioner og 10 millioner kroner, utgjør de også 123 100 personer. Mange, helt ordinære boliger, spesielt på Østlandet, har veldig lett en verdi langt over 5 millioner kroner i dag, uten å utgjøre noen luksusbolig. Vi har altså mange hverdagslige millionærer i Norge i dag, som sikkert de og sliter med å finne penger til sine dagligdagse utgifter. Skal det virkelig være slik i Norge, en nasjon rik av oljepenger, eller burde man satt opp bunnfradraget til et sted mellom 10 og 15 millioner kroner, slik at skatteetaten fikk kloa i de som faktisk er litt rike? Hadde man økt bunnfradraget til 25 millioner kroner, ville formuesskatten kun rammet 18700 personer i Norge, i følge Mathilde Fasting i Civita. Ville ikke disse vært et mer naturlig mål for SVs Kirsti Bergstø?
Les også: Høyre vil ikke fjerne hele formueskatten, men dropper skatteveksling
Politikerne bør tenke nytt
Sitat fra Mathilde Fastings utredning: 34 prosent av formuesskatten i 2024 betales på likningsformue under 5 mill. kroner og 49 prosent av all formuesskatt betales på likningskapital under 10 mill. kroner. Det illustrerer at formuesskatten er særdeles dårlig innrettet dersom formålet er å «ta de aller rikeste». Her kan vi ikke annet enn å si oss enige. Utropet om å «ta de rike» treffer utrolig dårlig, i stedet rammer man familier og småbedriftseiere, som mange av de ikke kan rømme landet, slik som en del av våre rikeste entreprenører har gjort. Dette er noe politikere bør reflektere over, i alle politiske farger.
Rettferdige skatter
Skal vi ha skatter i dette landet, bør de treffe rettferdig, og ikke minst føles insentivskapende. Slik skatten er innrettet etter at Jonas Gahr Støre overtok regjeringskontorene, har hans regjering i følge næringslivet selv kun påført smerte og lidelse over det langstrakte næringsland. Norske patentsøknader har gått ned 23% under Støres regjeringstid, og det vokser frem en dystopisk stemning i de ulike næringsmiljøene. Dette kan ikke være konstruktivt for noen. Fiendebildet man har skapt burde løses opp til et vennskapsbånd man er avhengige av for å få en bærekraftig fremtid mellom næringsliv og de styrende makter. Norge som nasjon er helt avhengige av en bærekraftig næringssektor i årene som kommer.
Er du interessert i mer detaljert informasjon finner du linken til Mathilde Fastings utredning her.
Nylig snakket vår reporter Klaus Jakobsen igjen med Lars Oscar Øvstegård, som snart er i rettssak mot staten grunnet formuesskatt på arbeidende kapital.
Lytt her: