Nå har Finansdepartementet svart på Lars Oscar Øvstegårds prosessvarsel (levert gjennom advokatbyrå Simonsen Vogt Wiig) om søksmål på formuesskatt på arbeidende kapital. De mener han ikke har noen rett til søksmål!
Avvises totalt
Kampen på vegne av den lille mannen i gata, versus den store staten er selvsagt ikke over. At Statsadvokaten prøver seg på et enkelt triks i boken, om at Øvstegård ikke har noen rett til å gå til søksmål mot staten, stopper ikke prosessen mot et søksmål.
Sitat fra advokat Jan Magne Langseths (Simonsen Vogt Wiigs) LinkedIn profil:
Statens svar på varsel om søksmål om lovligheten av formuesskatten
«Finansdepartementet viser til varsel om søksmål datert 14. mars 2025 fra Lars Oscar Øvstegård med flere (heretter «Øvstegård m.fl.») v/Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS. I varselet oppgis det at Øvstegård m.fl. vil ta ut søksmål for å få kjent formuesskatten på arbeidende kapital ulovlig, og at saken vil bli fremmet som et fastsettelsessøksmål.
Under enhver omstendighet bestrider departementet at hele eller deler av formuesskatten kan anses som et ulovlig inngrep i eiendomsretten til Øvstegård m.fl., i strid med Grunnloven § 105 tolket i sammenheng med EMK Protokoll 1, artikkel 1. Ingen av kildene det er vist til i søksmålsvarslet, kan underbygge at ileggelse av formuesskatt er i strid med Grunnloven eller EMK.»
Tvisteloven § 1-3 er en bestemmelse som sier at søksmål bare kan reises om rettskrav, og at «Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort overfor saksøkte. Dette avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det.»
Absurd nekting av Øvstegårds rett
«Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort overfor saksøkte», sitat Finansdepartementet. Gjennom Statsadvokaten hevder staten altså at Lars Oscar Øvstegård ikke har noen rettmessig grunn til å saksøke staten. Dette er jo en absurd benektelse av situasjonen, men ikke overraskende, må sies. Det at Øvstegård må bruke opp mot 8% av hele sin omsetning, til formuesskatt, er jo ingen tvil om er en ugunstig situasjon. Både overfor statlige og utenlandske eiere, som slipper skatten. Det er jo også et adskillig stort krav i forhold til hva bunnlinjen gjerne havner på i en liten SMB-bedrift. Veldig mange av disse har ikke 8% overskudd på bunnlinjen! Derfor må man gjerne ta opp lån, eller selge ut deler av bedriften for å betale formuesskatten. Dette er uten tvil en situasjon som bør tilsi mulighet til å rettslig utfordre lovligheten av formuesskatt på arbeidende kapital.
Foto: Klaus Jakobsen
Juridisk rapport konkluderer motsatt av Finansdepartementet
Den juridiske rapporten som Mads Andenæs, Carl Baudenbacher og Laura Baudenbacher har utarbeidet rundt den norske formuesskatten konkluderer helt motsatt av hva Finansdepartementet og Statsadvokaten gjør. Den konkluderer med at formuesskatt på arbeidende kapital er konfiskatorisk i sin utforming. Hvilket er ulovlig per §105 i Grunnloven. Enten har ikke Finansdepartementet lest rapporten ennå, eller så bryr de seg bare ikke. Prestisjen kan noen ganger sette seg så fast i byråkratiet, at man nekter å åpne øynene opp for den uholdbare hverdagen mange småbedriftseiere står i, i den økonomiske hverdagen rundt formuesskatten. Det skal bli spennende å se hva situasjonen blir når Finansdepartementet til slutt blir tvunget til å lese rapporten.
Les også: Lars Oscar Øvstegård: «Vil ha flere historier frem!»
Prestisje er farlig for rettssikkerheten
Etter mange og lange prosesser, tok det 4 1/2 år før man fikk endelig avklaring rundt NAVs feilaktige avvisninger av foreldrepermisjoner til i fedre, som NAV mente hadde søkt for sent for å ta ut foreldrepermisjon. Her og var det prinsippfast fokus, og uthaling av tid, både fra NAV, Statsadvokaten og de ulike rettsinstansene, men barnefaren Gunnar O. Hæreid vant frem til slutt. At man ikke møter noen velvilje fra offentlige etater i slike situasjoner, men tvert om trenering, er ikke bra for tilliten til statsapparatet. Ikke er det bra for rettssikkerheten heller. Selv om man står steilt på sitt, bør man gjøre sitt ytterste for å få avklaringene raskt, også i statsapparatet og rettsinstansene. Som en liten sidenote kan det sies at også artikkelforfatteren er en av de som ble nektet pappapermisjon på feil grunnlag. Undertegnede tok kontakt med NAV for å få dette bekreftet, hvilket de gjorde. Når endelig konklusjon kom til slutt, etter mange måneders ventetid, var det avslag fra NAV, fordi pappapermisjonen ikke var tatt ut. Det var jo NAV selv som opprinnelig hadde sagt man var for sent ute med søknaden! Forstå det den som kan!
Kan dra ut i årevis
Likeledes som den saken, kan også Lars Oscar Øvstegårds søksmål treneres ut til det kjedsommelige. Kanskje med håp om at han skal gi opp søksmålet? Det vil han nok garantert ikke gjøre. Det triste med hele situasjonen, om den drøyer i flere år, er alle de arbeidsplassene som blir lagt i grus, land og strand rundt. Fordi bedriftseierne ikke har råd til å betale mer formuesskatt, og legger ned bedriftene sine. Fordi de ikke har flere eiendeler å selge bort. Eller ikke får mer lån i banken.
Foto: Klaus Jakobsen
Les også: Formuesskattens harde realiteter
Kjemper videre
Lars Oscar Øvstegård, næringslivsmannen fra Ørsta, gir selvsagt ikke opp. Han har gode støttespillere i ryggen, og det er samlet inn penger, og lånt penger, til å fullføre saken. Partner i Simonsen Vogt Wiig, Jan Magne Langseth, er også bidragsyter av egen interesse, utover å være advokaten som skal kjøre saken for retten. Langseth mener det er viktig å vise at den lille mann i gata ikke kan kjøres over ende av staten, fritt som den vil. Det er viktig å stille opp også for den lille mann sier Langseth, ingen skal være rettsløse her til lands. Det blir spennende å se hva motsvaret til Jan Magne Langseth, Lars Oscar Øvstegård, Geir Høydalsvik og Terje Bøe blir, men artikkelforfatteren har ingen tro på at de gir opp kampen! Den er rett og slett for viktig for et fremtidig bærekraftig næringsliv!
Lytt også på vår ferskeste podcast-prat med Lars Oscar Øvstegård:
