Den nye regjeringsplattformen – hva betyr den for deg?

Partilederne Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp) og Trine Skei Grande (V) setter søkelys på Regjeringens politiske plattform.
Bilde: Partilederne Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp) og Trine Skei Grande (V) setter søkelys på Regjeringens politiske plattform.

SMB Norge gleder seg over at flere av våre synspunkter har tydelig blitt hørt av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre hva angår flere viktige politiske saker.

SMB Norge har tydelig blitt hørt blant annet om å øke bunnfradraget i formueskatten, reduksjon /tak på eiendomsskatt, signalet om sykelønn og det å gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å delta i offentlige anbud. Vi ser frem mot regjeringens videre arbeid for de virkelige verdiskaperne i landet; nemlig de små- og mellomstore bedriftene!

Det er et spesielt sterkt signal fra den nye regjeringen at de skriver at de ønsker å «Styrke innsatsen for å redusere sykefraværet og kritisk gjennomgå innretningen i dagens avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) før avtalen eventuelt fornyes».

Sykelønnsordningen er en kampsak for Bedriftsforbundet, og vi har tydelig etterlyst debatten og gjennomgangen av ordningen – og vi synes det er riktig og viktig at dette nå blir satt på agendaen.

Vi har under laget en oppsummering over det vi mener er de viktigste punktene fra regjeringens nye plattform for deg som medlem, men vi har også tatt ut alle oppsummerende punkter fra meldingen (ligger nederst) for de spesielt interesserte.

De viktigste punktene

  • Senke skattenivået.
  • Forbedre skattesystemet ved å redusere skattesatser og gjennomgå skattefradrag som har liten tilknytning til inntekt og arbeid med sikte på forenkling.
  • Øke bunnfradraget og rabatten for arbeidende kapital i formuesskatten.
  • Gjøre det enklere for små bedrifter å delta i offentlige anbud. NBNBNB
  • Styrke innsatsen for å redusere sykefraværet og kritisk gjennomgå innretningen i dagens avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) før avtalen eventuelt fornyes.
  • Fastholde fjerningen av arveavgiften.
  • Utrede en modell med minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som alternativ til faktiske fradrag.
  • Vurdere hvordan staten kan bidra til at lønnsomme prosjekter har tilgang til kapital, herunder vurdere ordninger knyttet til såkornfond/presåkornfond i lys av Kapitaltilgangsutvalgets utredning og andre pågående prosesser.
  • Gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering i Norge.
  • Vurdere hvordan blokkjede-teknologi kan legge grunnlag for ny verdiskaping.
  • Fjerne eller endre regelverk som er til hinder for teknologisk utvikling og nye forretningsmodeller i næringslivet og offentlig sektor.
  • Videreutvikle Katapult-ordningen.
  • Sørge for at innovasjonsmidler også går til utvikling av nye måter å jobbe på.
  • At offentlige innkjøp skal bidra til innovasjon og miljøvennlige løsninger, gjennom for eksempel anbudskrav og utviklingskontrakter.
  • Øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, slik den er i arbeidsmiljøloven.
  • Videreføre statens bidrag i avtalefestet pensjon i privat sektor, men ikke øke utover dagens nivå verken når det gjelder kostnad eller andel, dersom partene i arbeidslivet velger å opprettholde ordningen.

ALLE OPPSUMMERENDE PUNKTER

 

Finans / skatt

Regjeringen vil:

  • Føre en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen, og holde orden i økonomien.
  • Gjøre norsk økonomi mindre sårbar for svingninger i oljeprisen gjennom å styrke veksten i fastlandsøkonomien.
  • Iverksette tiltak for økt verdiskaping og økt produktivitet.
  • Senke skattenivået.
  • Forbedre skattesystemet ved å redusere skattesatser og gjennomgå skattefradrag som har liten tilknytning til inntekt og arbeid med sikte på forenkling.
  • Sikre skattegrunnlaget ved å unngå uthuling.
  • Styrke den generelle ordningen for gunstig kjøp og tildeling av aksjer og opsjoner i egen bedrift.
  • Evaluere skattefunnordningen og vurdere forbedringer.
  • Forenkle merverdiavgiftssystemet og redusere antall satser.
  • Øke bunnfradraget og rabatten for arbeidende kapital i formuesskatten.
  • Arbeide for gjensidig reduksjon i tollsatsene for å bidra til økt frihandel.
  • Fastholde fjerningen av arveavgiften.
  • Utrede en modell med minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som alternativ til faktiske fradrag.

Bedre konkurranse og en mer effektiv offentlig sektor

Regjeringen vil:

  • Øke produktiviteten gjennom strukturreformer som styrker næringslivets vekstmuligheter og tiltak for å effektivisere offentlig sektor.
  • Gjennomføre tiltak som bidrar til å forenkle og avbyråkratisere arbeidet i og mellom departementene, direktoratene og etatene.
  • Hindre at offentlige bedrifter gis særfordeler som fører til konkurransevridning. Treffe riktige investeringsvalg ved å prioritere mellom investeringsprosjekter og velge de riktige løsningene der det investeres, samt sikre god styring og kostnadskontroll underveis i prosjektene.
  • Sørge for standarder som bidrar til innovasjon og kostnadseffektive løsninger.
  • Sørge for forpliktende gevinstrealisering i digitaliseringsprosjekter og strukturreformer som besluttes.
  • Sørge for at de offentlige overføringene målrettes bedre.
  • Legge til rette for å la private tilbydere konkurrere om å levere offentlig finansierte tjenester der det er fornuftig.

Næring

Regjeringen vil

  • Opprette Prosess21, et samhandlingsforum for minimale utslipp og bærekraftig vekst i prosessindustrien.
  • Vurdere hvordan staten kan bidra til at lønnsomme prosjekter har tilgang til kapital, herunder vurdere ordninger knyttet til såkornfond/presåkornfond i lys av Kapitaltilgangsutvalgets utredning og andre pågående prosesser.
  • Gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering i Norge.
  • Utvikle en strategi for næringsutvikling og innovasjon på Svalbard.
  • Utarbeide strategier for romnæringen og for små- og mellomstore bedrifter.
  • Vurdere forenklinger i avgiftssystemet slik at særavgifter virker i tråd med formålet.
  • Legge til rette for utvikling av ny grønn industri i Norge.
  • Innrette de næringsrettede virkemidlene og skattesystemet mest mulig effektivt for å stimulere til verdiskaping, omstilling og innovasjon.
  • Legge frem en stortingsmelding om handelsnæringen.
  • Legge frem en stortingsmelding om helsenæringen som blant annet omhandler hvordan den offentlige helsetjenesten kan bidra til utvikling av innovasjon og utvikling av nye løsninger.
  • Følge opp industrimeldingens tiltak for å bidra til at Norge er en kunnskapsdrevet industri- og teknologinasjon.
  • Innføre fleksibilitet i grensen for alkoholinnhold som tar høyde for kvalitetsforskjell i produktene for å legge til rette for at mikro- og minibryggerier skal kunne selge produkter i vanlig butikk.

Digitalt løft

Regjeringen vil

  • Legge til rette for testfasiliteter for utvikling og bruk av ny teknologi i alle næringer.
  • Satse på muliggjørende teknologier.
  • Legge til rette for lønnsom utvikling av datasentre i Norge.
  • Følge opp arbeidet med en helhetlig og samlet strategi for økt digitalisering på tvers av næringer og bransjer gjennom en Digital21-prosess.
  • Fortsette arbeidet med digitalisering av offentlige tjenester og kommunikasjon mellom det offentlige og næringslivet.
  • Gjøre flere offentlige tjenester tilgjengelig på nett.
  • Vurdere hvordan blokkjede-teknologi kan legge grunnlag for ny verdiskaping.
  • Fjerne eller endre regelverk som er til hinder for teknologisk utvikling og nye forretningsmodeller i næringslivet og offentlig sektor.

Innovasjon

Regjeringen vil

  • Styrke samspillet mellom næringslivet, akademia, innovasjons- og forskningsmiljøer.
  • Prioritere de næringspolitiske virkemidlene som har høyest innovasjonsgrad og effektivitet.
  • Videreføre satsingen på de brede landsdekkende ordningene.
  • Tilrettelegge for kommersialisering av forskningsresultater.
  • Legge til rette for næringsklynger som drivkraft for innovasjon.
  • Arbeide for å tiltrekke internasjonale selskapers forsknings-, utviklings- og hovedkontorfunksjoner til Norge.
  • Ha gode ordninger som stimulerer næringslivets egen forsknings- og utviklingsaktivitet og videreføre satsingen på næringsrettet forsking og utvikling.
  • Igangsette et arbeid for å vurdere hvordan helheten i det næringsrettede virkemiddelapparatet bør innrettes til beste for brukerne.
  • Videreutvikle Katapult-ordningen.
  • Sørge for at innovasjonsmidler også går til utvikling av nye måter å jobbe på.
  • At offentlige innkjøp skal bidra til innovasjon og miljøvennlige løsninger, gjennom for eksempel anbudskrav og utviklingskontrakter.

Gründerskap

Regjeringen vil

Regjeringen vil føre en næringspolitikk som gir gode rammer for gründere og oppstartsselskaper, slik at det blir lettere og tryggere å skape nye arbeidsplasser. Regjeringen vil arbeide for bedre vilkår for vekst for små- og mellomstore bedrifter.

  • Integrere entreprenørskap bedre i hele utdanningsløpet.
  • Styrke samspillet mellom utdanningsinstitusjoner og privat næringsliv.
  • Gjennomgå rammebetingelsene for selvstendig næringsdrivende og frilansere for å gjøre det enklere å starte egen virksomhet.
  • Bedre muligheten for pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende.
  • Heve inntektsgrensen for elev- og ungdomsbedrifter, og forenkle overgangen til ordinær bedrift.
  • Vurdere virkemidler for å fremme privatpersoners investeringer i oppstartsvirksomhet, herunder økt skattefradrag.
  • Vurdere innretningen av statlige virkemidler rettet mot tilgang på kapital i tidlig- og vekstfase.
  • Gjøre det enklere for små bedrifter å delta i offentlige anbud.

Forenkling

Regjeringen vil

  • Fortsette å redusere næringslivets kostnader ved å forenkle rapportering, lover og regler. Målet er reduserte kostnader på 10 mrd. kroner i perioden 2017-2021.
  • Fortsette arbeidet med forenklinger for næringslivet, med særlig fokus på forenklinger som kommer små og mellomstore bedrifter til gode.
  • Gjennomgå selskapsretten for å fremme økt verdiskaping.
  • Videreutvikle Altinn som plattform, og ha som mål at næringslivet bare skal behøve å rapportere samme informasjon til det offentlige én gang.
  • At hensynet til næringsutvikling skal tillegges mer vekt i gjennomføringen av forenklingstiltak.
  • Arbeide for mer samordnet og enhetlig tilsynspraksis overfor næringslivet, og styrke tilsynenes veiledningsplikt.
  • Fjerne unødvendig og foreldet lov- og regelverk, herunder fjerne omstillingsloven.

Konkurranse

Regjeringen vil

Virksom konkurranse bidrar til effektiv bruk av samfunnets ressurser, holder kostnadene nede, fremmer innovasjon og reduserer ulikhetene i samfunnet.

En velfungerende markedsøkonomi forutsetter et klart regelverk og tiltak mot misbruk av markedsmakt. Bruk av konkurransemekanismer og markeder er viktig for å sikre maktspredning i samfunnet, og bidrar til innovasjon både i offentlig og privat sektor.

Regjeringen vil føre en politikk der offentlig sektor i større grad samarbeider med næringslivet der privat sektor har kapasitet og kompetanse til å bidra med nye løsninger og bedre tjenestetilbud.

  • Gjennomføre tiltak for å sikre like konkurransevilkår mellom offentlig og privat sektor, slik at flere private tjenestetilbydere i større grad kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver.
  • Klargjøre arbeidsdeling mellom privat og offentlig sektor i tråd med markeds- og teknologiutviklingen.

Eierskap i norsk næringsliv

Regjeringen vil

  • Styrke det private, norske eierskapet.
  • Gjennomføre en gradvis reduksjon i statlige eierandeler i bedrifter med forretningsmessig avkastning som hovedmål.
  • Videreutvikle eierskapspolitikken gjennom fremleggelse av en ny eierskapsmelding

Arbeid og sosial:

Regjeringen vil

  • Beholde fast ansettelse som hovedregel i arbeidsmiljøloven.
  • Arbeide for å redusere bruken av midlertidige stillinger i offentlig sektor.
  • Styrke innsatsen mot langtidsledighet og ungdomsledighet.
  • Videreføre og styrke effektive ordninger som lønnstilskudd og arbeidstrening i ordinære virksomheter for å hjelpe flere inn i arbeidslivet.
  • Innrette trygde- og skattesystemet for å stimulere til arbeid.
  • Utrede et system med fast aktivitetsplikt, arbeid for trygd eller sosiale ytelser for unge som står i fare for å falle permanent ut av arbeidslivet.
  • Sikre at NAV håndhever aktivitetskravet for sykmeldte, eksempelvis i tråd med «Hedmarksmodellen», og sikre bedre oppfølging av og aktivitet for personer som mottar arbeidsavklaringspenger.
  • Sørge for mindre sentral detaljstyring og gi NAV større ansvar for å sikre brukerne riktig tiltak til riktig tid.
  • Stille strengere krav til NAVs tiltaksleverandører og sørge for at oppnådde resultater tillegges vekt ved tildeling av oppdrag.
  • Øke arbeidsmarkedskompetansen og kompetansen om ungdommers utfordringer og muligheter hos NAV.
  • Vurdere tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser, blant annet arbeide for aksept i EU for kjøpekraftjustering av velferdsytelser.
  • Bedre betingelsene for ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører slik at de kan bidra til å løse sosiale utfordringer i samfunnet, særlig ved å få flere inn i arbeidslivet.
  • Tilpasse lovverket til at flere skifter arbeid og arbeidsforhold oftere og at mange har andre tilknytningsformer til arbeidslivet enn det som har vært vanlig.

Personer med nedsatt funksjonsevne

Regjeringens visjon er et samfunn der alle kan delta. De aller fleste har utdanning og arbeid som målsetting, med forventninger om å leve frie og selvstendige liv.

Det må legges til rette for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidsliv og dagligliv.

Dette fordi samfunnet trenger arbeidskraften og for at den enkelte skal kunne delta i arbeidslivet. Personer med nedsatt funksjonsevne møter fortsatt barrierer som hindrer like muligheter til aktivitet og deltakelse.

Arbeidsliv

Regjeringen vil

  • Legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid.
  • Styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og svart arbeid ved blant annet å videreutvikle treparts bransjesamarbeid i utsatte bransjer, vurdere begrensninger i adgang til innleie av arbeidskraft og styrke Arbeidstilsynet.
  • Gjennomgå strafferammene og lovverket, samt effektivisere inndragning, for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
  • Øke kompetansen om seriøst arbeidsliv hos offentlige innkjøpere i stat og kommune.
  • Styrke det internasjonale samarbeidet mot grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet. Følge opp og vurdere anbefalingene fra NOU 2016:1 Arbeidstidsutvalget – Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet.
  • Arbeide for å etablere en heltidskultur i arbeidslivet.
  • Foreta en gjennomgang av rammevilkår og ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende for å sikre deres sosiale rettigheter.
  • Lovfeste rett til drøfting og varsling i forbindelse med permittering.
  • Ta initiativ til en inkluderingsdugnad for å få flere inn i arbeidslivet.
  • Sette mål om at minst 5 prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller «hull i CVen».
  • Gjennomgå og vurdere effekten av seniorpolitiske tiltak.
  • Styrke innsatsen for å redusere sykefraværet og kritisk gjennomgå innretningen i dagens avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) før avtalen eventuelt fornyes.
  • Styrke programmer for kompetanseheving i arbeidslivet.

Pensjon

Regjeringen vil

  • Trygge fremtidens pensjoner gjennom en ansvarlig økonomisk politikk.
  • Fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor. Dette innebærer blant annet at offentlig tjenestepensjon må gi gode insentiver til arbeid, og legge til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor.
  • Øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, slik den er i arbeidsmiljøloven.
  • Videreføre statens bidrag i avtalefestet pensjon i privat sektor, men ikke øke utover dagens nivå verken når det gjelder kostnad eller andel, dersom partene i arbeidslivet velger å opprettholde ordningen.
  • Legge til rette for trygge og forutsigbare rammer for privat pensjonssparing og private tjenestepensjonsordninger.
  • Vurdere tiltak som bidrar til at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid, herunder vurdere ytterligere heving av den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven.