Det internasjonale pengefondet (IMF) spår utfordrende tider for norsk økonomi om noen år og oppfordrer til kutt i sykelønnsordningen. Bedriftsforbundets Jørund Rytman mener vi ikke lenger har råd til å opprettholde “verdens beste sykelønnsordning”.
Les også: Korttidsfraværet koster næringslivet 36 milliarder i året
Mandag presenterte IMF sin årlige vurdering av situasjonen i norsk økonomi, og selv om høy oljepris og lav kronekurs ventes å bidra til moderat vekst de neste par årene, ser fondet et tydelig behov for innstramming for å møte et ventet tilbakeslag fra 2020.
“Norge har ikke lenger råd til å opprettholde verdens desidert mest lukrative sykelønnsordning”
Må kutte 4-5 av BNP
IMF spår at Norge på sikt vil måtte kutte årlige utgifter med et beløp tilsvarende 4-5 prosent av BNP, og mener at store deler av kuttene bør komme gjennom av reformer innen sykelønn og uføretrygd.
«Kostnader knyttet til sykelønn og uføretrygd er 2-3 prosent høyere i Norge enn i de andre nordiske landene, som også de har svært generøse ordninger», poengterer IMF i sin rapport.
Jørund Rytman, leder for politikk og samfunnskontakt i Bedriftsforbundet, mener disse reformene må på plass så fort som mulig.
– Dette understreker det vi i Bedriftsforbundet har sagt lenge. Norge har ikke lenger råd til å opprettholde verdens desidert mest lukrative sykelønnsordning. Nå er det på tide at vi lytter til rådene fra IMF.
– Man må heller ikke glemme at dagens sykelønnsordning også sender en stor regning til landets vel 200.000 små og mellomstore bedrifter hvert år. Dette bidrar til å svekke deres konkurranseevne og mulighet til vekst. Verdier må skapes før de kan fordeles og det er det ikke alle som har tatt inn over seg, sier Rytman.
Les også: Ny IA-avtale uten endringer i sykelønn
Unge utenfor
IMF peker spesielt på den urovekkende høye andelen av yngre som per i dag står utenfor arbeidsmarkedet, og mener dette har en sammenheng med lukrative støtteordninger.
«Rundt 10 prosent av nordmenn i arbeidsfør alder mottar permanent uføretrygd og enda flere mottar midlertidig støtte. Dette er mye høyere enn i de andre nordiske landene».
«Det er også et økende antall unge som mottar trygd. Mange av dem vil sannsynligvis bli fanget i systemet og forbli ute av arbeidsmarkedet i svært lang tid.»
IMF mener det er helt nødvendig med en reform som strammer inn tilgangen til dagens støtteordninger, reduserer beløpet man får utbetalt og samtidig øker incentivet til å ta en utdannelse.
«Dette er spesielt viktig for unge som i dag ofte kan tjene mer ved å benytte seg av støtteordninger enn om de tok en jobb», skriver fondet i sin rapport.