Er skattetrykket i ferd med å ta livet av hverdagsnæringslivet?

Debatten i SMB-teltet under Arendalsuka i august, om skattetrykket i norsk næringsliv, er ute som egen podcast i DinBedrift. Les og lytt til denne spennende, og viktige debatten.

Høyaktuell debatt

Debatten om skattetrykket er i ferd med å ta livet av hverdagsnæringslivet, var en av de høyaktuelle under Arendalsuka i august. Denne debatten ble arrangert i SMB-teltet, av SMB Norge, med vår reporter, Klaus Jakobsen, som debattleder. Det var godt med tilhørere i SMB-teltet, men det var jammen ta også fullt på scenen. Alf Gunnar Andersen, gründer og daglig leder i Horde, deltok på vegne av næringslivet. Ingrid Nergaard Fjeldstad, Landsstyremedlem i Venstre, samt medlem i skattekommisjonen, deltok. Jon Gunnar Pedersen, sentralstyremedlem i Høyre, og medlem i skattekommisjonen, deltok på vegne av Høyre. Lars Barstad Løvold, daværende leder av Fremskrittspartiets Ungdom, deltok på vegne av FrP, som ikke var med i skattekommisjonen. Per-Arne Tuftin, direktør i Norsk Reiseliv deltok på vegne av mange medlemsbedrifter, som har det tøft under det norske skattetrykket. Even Røed, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, deltok, og skal ha skryt for å stille, som den eneste representanten i debatten, som skulle forsvare det bestående skattetrykket. I rettferdighetens navn skal det sies at Røed tok til ordet for endringer i skatteregimet, men etterlyste samarbeid over blokkene for å få dette til. Professor emeritus, og en av våre fremste eksperter på skatt, Ole Gjems-Onstad deltok også i debatten. Hele denne debatten er altså lagt ut som en egen podcast i DinBedrift.

63% fra Ole Gjems-Onstad

Ole Gjems-Onstad terpet i sin innledning om to betraktninger rundt tallet 63, dvs 63%. For dette er tallet som nå det offentlig kontrollerer av utgifter i brutto nasjonalprodukt. Dette er direkte skadelig for privat satsning, hevdet professor emeritus, Gjems-Onstad. Det andre tallet representerer antall representanter på stortinget, som er såkalt yrkespolitikere, dvs at de ikke har vært ansatt i det ordinære yrkesliv. Dette gjør at disse 63% av våre øverste folkevalgte, rett og slett ikke vil kunne forstå godt nok utfordringene i næringslivet, igjen i følge Ole Gjems-Onstad. I tillegg påpekte Gjems-Onstad at formuesskatten er ekstremt destruktiv for Norge, og at denne må fjernes helt. Man behøver ikke finne inndekning for den heller, mente han. For, ved å beholde den får man rett og slett mindre næringsutvikling i Norge, og ved fjerning av formuesskatten, vil skatteinntektene øke.

Skattekommisjonen

Under debatten deltok hele to medlemmer av skattekommisjonen, som ble ledet av tidligere stortingsrepresentant i Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen. Knutsen presenterte skattekommisjonens endelige rapport i Marmorhallen tidligere i sommer. Der var også vår reporter tilstede, og gjorde et kortere intervju med Knutsen. Jon Gunnar Pedersen fra Høyre, og Ingrid Nergaard Fjeldstad fra Venstre, var begge medlemmer av kommisjonen. Under debatten i Arendalsuka var det veldig tydelig at begge disse to egentlig ønsket formuesskatten dramatisk endret, eller fjernet. Dette ble det dessverre ikke enighet om i flertallet i kommisjonen. Så på det mest betente området, formuesskatten, presenterte de en løsning om en formuesskatt mellom 0,25-0,75%. En vifte som det har blitt omtalt som. Dersom formuesskatten havner i det øvre sjiktet, vil det nærmest medføre en innskjerping av skatten, mens flertallet i kommisjonen har kommet frem til at formuesskatten er destruktiv for landet. Så dersom det skal bli bedring for eierne av bedriftene i Norge, må man havne på det lavere sjiktet av formuesskatten. Det blir spennende å se hvor vi havner, når finansminister Jens Stoltenberg skal sette i gang forhandlingene i stortinget, som antas å skje i løpet av 2027.

Les også: SMB Norge kritisk til skattekommisjonen: – Har glemt småbedriftenes utfordringer

Formuesskatten

Formuesskatten har vært et hett tema i flere år nå, spesielt siden Regjeringen-Støre gjorde store endringer på den, etter de inntok regjeringskontorene i 2021. Selve skattesatsen er ikke satt opp veldig høyt, men det har vært enorme endringer på verdsettelsesrabattene. Disse var opprinnelig på 45% av verdiene, men er nå helt nede på 20%, og er i realiteten årsaken til den store skatteflukten ut av landet. Formuene eid av nordmenn, nå bosatt i utlandet, har for lengst rundet over 50%. Dette er ikke en sunn utvikling for fremtidig satsninger i næringslivet i Norge. På sikt kan muligens dette også ende opp med økning i arbeidsledigheten, og det vinner ingen på. Lars Oscar Øvstegård, med flere, har i flere år kjørt en juridisk prosess mot formuesskatt på arbeidende kapital, som sågar også nå er sendt til Menneskerettighetsdomstolen for behandling, ettersom han ikke får prøvd sin sak i noen rettsinstanser i Norge. Denne prosessen blir også spennende å følge videre.

Andre skatter

De fleste skattedebatter de siste årene, har handlet mye om formuesskatten, men det finnes også andre skatter som er problematiske for næringslivet. Utbytteskatten er også satt opp i Norge. Den er nå på 37,84%, og skaper stor utfordring for bedriftseiere, som mange må ta ut utbytte, for å betale sin formuesskatt. Formuesskatten må som kjent betales, uavhengig om bedriften går i pluss eller minus. Som Ole Gjems-Onstad påpekte under sin innledning, vi trenger ikke beviser for å se om vann renner opp eller ned. En metafor for at det bare er Norge som har en destruktiv formuesskatt, alle andre land har skjønt at vannet renner ned, i følge Gjems-Onstad.

Det MÅ bli enighet

I Sverige ble man tidlig på 2000-tallet enige, blokkuavhengige, om at formuesskatten var destruktiv for landet. Derfor ble hele skatten rett og slett fjernet. Investorer og gründere flyttet hjem igjen, og nå har Sverige enormt mange flere enhjørninger (omsetning over 1 milliard USD), enn det Norge har. Som påpekt av flere under debatten, er det veldig viktig at man finner frem til en slik enighet også i Norge. Helst før gründersatsning og kapitalen forsvinner helt. Enten dette, eller vente i tre år, i følge Ole Gjems-Onstad, som da altså på forhånd forventer borgerlig valgseier. Det gjenstår selvsagt å se hvilken vei politikken går i stortingsvalget 2029, men har vi egentlig så god tid på oss til å få endringer? Og hva er egentlig muligheten for at partier som Rødt og FrP skal bli enige om skatt?

Lytt til episode 142 av DinBedrift Podcast, hvor vår reporter, Klaus Jakobsen, ledet debatten om skattetrykket er for høyt for norsk næringsliv. Spilt inn under Arendalsuka i august, i SMB-teltet: