Da ble det igjen en renteheving fra Norges Bank. Har statens utgifter blitt ei hellig ku, som det ikke er lov å diskutere?
Veldig personlig kommentar: Klaus Jakobsen, ytringene står for skribentens egne meninger.
Savner debatten om politikernes pengebruk
Det har i lang tid provosert undertegnede, som sitter i glasshus, med boliglån til pipa, at det ikke er debatt om den store synderen for økt inflasjon, vår egen stadig mer ekspanderende stat. Vi lever som en syk og full stat. Vi har hatt så store summer inn og ut, både her og der, grunnet krig, grunnet eksplosiv økning i pensjonsfondet, at vi nesten ikke har kontroll på pengebruken lenger. Handlingsregelen er blitt en vits. Politikerne skryter stadig av at de har brukt mindre enn handlingsregelen ved lansering av statsbudsjettene. «Se så ansvarlige vi er!». Det er også en vits, for de økte pengene inn i pensjonsfondet og statskassen er så voldsom, at selv partiet Rødt og Fremskrittspartiet i fellesskap nok ville kunne holde seg under handlingsregelen. Hvorfor får vi ikke debatten om at det er staten som nå er den store driveren av inflasjonsøkning, mens vi leilendinger blir stadig fattigere, og må ta en stadig større regning gjennom boliglånsrenta?
Elisabeth Holvik sier det som det er
Som nevnt er det provoserende å observere at politikere, økonomer og andre forståsegpåere ikke setter halen på grisen. Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank1 derimot, hun har påpekt dette flere ganger. Flere burde lytte til henne. For en stund siden kom jeg over et innlegg Holvik hadde på Linkedin. Der skrev hun at når inflasjonsmålet ble satt til 2% i 2001, da var fordelingen mellom utgifter i BNP mellom staten, og det private likt fordelt. 50/50 var fordelingen. Slik er det jo ikke lenger. Nå står en stadig voksende stat for 60% av utgiftene, mens private står for 40% av utgiftene. Likevel kjører vi på med samme politikk som før. Det sier seg selv at det blir stadig tøffere for de resterende 40% å ta seg av inflasjonsproblemet, spesielt når den statlige delen aldri trenger, eller kan ta hensyn, virker det som. Kanskje er det slik at de pengene staten tar inn er så store, at ingen vet hvor de skal gjøre av de?
Hør på Martin Bech Holte
Martin Bech Holte har og gjort klare forsøk på å få frem debatten om «landet som ble for rikt», men der endte man heller opp i en idiotisk debatt rundt feil bruk av én graf i boken, i stedet for å diskutere det virkelig store samfunnsproblemet vi har. Statens utgifter, og gjøren og laden, har blitt for omfattende! Snakker om skivebom i debatten. Ta ballen i stedet for mannen.
65/35 neste?
Jeg tror personlig at situasjonen er i ferd med å bli verre, enn selv det en dyktig økonom som Elisabeth Holvik, påpeker. Jeg frykter at vi i løpet av veldig kort tid har en fordeling mellom statens 65% av utgiftene i BNP, og 35% blant oss leilendinger. Kan det blir verre og? 70/30? 80/20? Hvor går grensen?
Les også: Martin Bech Holte bør tas på alvor
Endringer må til
Det er helt utrolig at vi ikke får en reell og skikkelig debatt om at Ola og Kari Nordmann ikke kan være de eneste som bekjemper inflasjonsmonsteret. Det er virkelig på høy tid at vi får en debatt om at også staten må gjøre endringer. Kanskje må inflasjonsmålene endres, kanskje må verktøyskassen justeres, kanskje må pengepolitikken endres? Det er i grunn mye som kan gjøres for å bekjempe inflasjonen, men da må vi i det minste kunne ha en åpen debatt om virkemidlene. Jeg kjenner ikke så mange i min omgangskrets som lever på gåselever og champagne om dagen, tvert om.