Statistisk Sentralbyrå (SSB) har nylig hevdet, basert på fakta og tall, at det bare er en myte at vi lever i en dyrtid, og at det ikke stemmer at folk har fått dårligere råd.
Kommentar: Skrevet av reporter Klaus Jakobsen. Innholdet står for skribentens egne meninger.
SSB: Dyrtiden er en myte
Statistisk Sentralbyrå (SSB) kom nylig med uttalelsen, som kan tolkes som at nordmenn ikke kjenner egen smerte, det er bare en myte at vi lever i en tid hvor ting har blitt dyrere. Det er bare de med boliglån som faktisk har opplevd en dyrtid, ble hevdet. Snakker om elitistisk rør, tatt i betraktning at 80% av nordmenn eier egen bolig. Da må det vel kunne stadfestes at nordmenn flest faktisk har vært gjennom en dyrtid, med økte renter, de siste årene? En kan undre seg på hvilken planet enkelte forskere lever på. Her skal man jammen ta overtale nordmenn om at vi er blinde for de utgiftene vi ser for våre egne øyne.
Mange trekker opp
Jeg tror utfordringen med fakta til SSB er det at vi i Norge fortsatt har ekstremt mange mennesker med sterk kjøpekraft. Disse trekker selvsagt opp helhetsbildet av økonomien i et makroperspektiv. Men, jammen ta mange trekker også ned, og i det segmentet (lavere middelklasse) har vi enormt mange nordmenn som sliter med å få endene til å møtes. I stedet for et helhetsbilde hadde det kanskje vært av mer interesse å få SSB til å kjøre analyse på innbyggere som tjener rundt 450-550.000 kroner i årlig inntekt. Og da spesielt de med boliglån. Jeg tror dette økonomiske bildet kunne gitt veldig dyster lesning.
Et par anekdotiske eksempler
Personlig har jeg gått kraftig ned i inntekt etter at helsen fikk seg en støkk noen få år tilbake i tid. Vanlig vane for meg er å sjekke alt mulig av tilbud, hver uke, for å kunne handle rimeligst mulig til familien. Dette er for øvrig en rutine jeg uansett anbefaler folk flest å gjøre, det skader aldri å spare penger. Når jeg var innom Rema 1000 her om dagen måtte jeg reflektere litt over prisen på en enkeltpakke Norvegia, i skiver. Den kostet nå over 61 kroner per pakke. Jeg kan ta feil, men jeg er av den oppfatning at denne kostet rundt 40 kroner for tre år siden. Har vi småkårsfolket fått en inntektsvekst på 50% de siste tre årene? En annen lokal butikk jeg ofte er innom, er en butikk for overskuddsvarer. Der har jeg ofte kjøpt fersk brød bakeriet har laget for mange av. Disse koster 19 kroner brødet, meget rimelig pris i disse dager. Det vil si, det kostet 19 kroner, det gjør det ikke lenger. Jeg var innom en fredag nylig, da kostet brødet 19 kroner. Mandagen etter var prisen økt til 25 kroner. Mer enn 30% økning, over helgen! Ja, dette er bare anekdotiske eksempler, men jeg er sikker på at du finner mange av disse, som ikke er i nærheten av lønnsveksten på samme tid.
Les også: Høyesterett setter grense for tilleggsskatt – feilklikk kan være «skrivefeil»
SMB Norge på ballen
Sjeføkonom i SMB Norge, Terje Strøm, han er på ballen. Han skriver; Dyrtiden er ikke en myte – mange har fått dårligere råd. Her forsøker han å imøtekomme SSBs egen «myte», om at folk ikke har fått dårligere råd, gjennom å vise til at en stor del husholdninger, og småbedriftseiere i Norge, har fått svekket kjøpekraften. I mange tilfeller også fått redusert inntekt. Han påpeker at for mange nordmenn er lønnsveksten spist opp av inflasjon og renteutgifter.
Hva om staten kunne bidratt?
Elisabeth Holvik var innom en betraktning jeg bet meg merke til for noen uker siden. Når inflasjonsmålet ble satt til 2% i 2001, var fordelingen i utgifter i bruttonasjonaltprodukt (BNP) fordelt 50% mellom det offentlige og 50% private. I dag, i 2026, følger vi nøyaktig samme økonomiske politikk, det til tross for at staten bare vokser seg større og større. Nå er fordelingen i utgiftene 60% det offentlige, og 40% det private. Men, det er bare det private som må bære utgiftene, gjennom økte renter. Kampen mot inflasjonen blir jo bare tyngre og tyngre å bære, når man står for stadig mindre andel av utgiftene! Om ikke statens utgifter bremses, er jeg sikker på at fordelingsnøkkelen er 65% vs 35% veldig raskt. Folk flest forstår jo at dette snart ligner molbopolitikk!
Les også: Tettere nordisk samarbeid i urolige tider?
Norges Bank pusher videre
Det er for tiden nokså allment akseptert at Norges Bank har bommet kraftig på rentebanen den siste tiden. Til høsten var det opprinnelig ventet at styringsrenten ville ligge på 3,5%, men det er nå mer sannsynlig at styringsrenten til høsten vil ligge på 4,5%. Flere renteøkninger kan også forventes frem mot 2027. Dette betyr at til tross for at det meste av inflasjon vi opplever i Norge, er påvirket av ting som skjer utenfor landets grenser, så forholder Norges Bank seg til de samme gamle verktøyene, økte renter, som igjen vil legge middelklassen i Norge under ennå mer press. Kanskje da også SSB vil innrømme at folk har fått dårligere råd? Venter i spenning…
Nye modeller må inn i verktøyskassen
I dagens moderne verden tror jeg det er på tide å innrømme at ikke alle de gamle løsningene fortsatt er de beste. Jeg har aldri vært en stor støttespiller for fagforeningene, men ett punkt de ofte krever, synes jeg burde få mer fokus i den politiske diskurs. Alle lønnsforhandlinger er som oftest løst gjennom prosentvis økning av lønn. Hva om vi oftere går over til kronetillegg? Ta for eksempel to lønnsmottakere over en ti års periode. Én har 450.000 i lønn, en annen har 750.000 i lønn. De får begge 3,5% lønnsøkning hvert år. Arbeidstakeren som starter med 450.000 i lønn, ender opp på 635.000 etter ti år. Vedkommende med 750.000 i lønn ender opp med 1.058.000 i lønn. Begge må betale 35 kroner for melken i butikken. Lønnstaker nummer to kan selvsagt kjøpe mye mer melk i butikken enn lønnsmottaker en. Det samme kan man også si om inflasjonsveksten Norges Bank selv står for, ved valutasalg, som ett eksempel. Kan vi endre noe her? Hva med fractional banking? Tidligere måtte bankene forholde seg til hva de selv har i «bankhvelvet», nå trykkes nærmest penger magisk opp av seg selv, når noen tar et boliglån i banken. Kan vi endre noe på reglene her? Det er mange ting som kunne vært endret, dette var bare noen eksempler.
Les også: Norsk næringsliv presses fra flere kanter
Elitistene vs konspigjengen
Det er i grunn ikke veldig overraskende at konspirasjonsteorier, eller politiske miljøer i ytterkantene vokser frem, når vi har eliter, som i dette tilfellet ved SSB, kommer med ytringer folk ikke kjenner seg igjen i. Da får vi også enkle politiske løsninger, på komplekse spørsmål, som folk lettere trekkes mot. Dette er nok mye av grunnen til fremveksten av ekstreme høyrepartier i Europa. Elitene, eller politikerne om du vil, tar ikke folks hverdagsproblemer på alvor. Kanskje elitene ender opp med å være så fjerne fra folks hverdag, at de rett og slett ikke forstår folks problemer lenger? Jeg er bekymret for ekstrem fremvekst, men den beste medisinen mot dette, er at politikere, myndigheter, og eliter ellers i samfunnet lærer seg å skjønne folks utfordringer bedre.