Høyesterett har i en fersk dom trukket opp viktige rettslige rammer for ileggelse av tilleggsskatt ved feil i skattemeldingen. I avgjørelsen HR-2026-921-A slår retten fast at utilsiktede feilklikk i digitale systemer kan likestilles med tradisjonelle skrivefeil – og dermed gi fritak for tilleggsskatt.
Dommen gjelder selskapet Caiano AS, som ved en feil oppga for lav skattepliktig inntekt etter bruk av et årsoppgjørsprogram. Skatteetaten ila tilleggsskatt på nær 6,8 millioner kroner, men vedtaket er nå opphevet.
En digital feil – med store konsekvenser
Saken springer ut av en konkret feil i utfyllingen av næringsoppgaven. En medarbeider valgte feil alternativ i en nedtrekksmeny i et standard årsoppgjørsprogram, noe som førte til at et utbytte ble ført feil og dermed trukket fra to ganger i beregningen av skattepliktig inntekt.
Feilen var ikke omstridt som sådan. Partene var enige om at vilkårene for tilleggsskatt i utgangspunktet var oppfylt, og at det ikke forelå forsøk på skatteunndragelse. Spørsmålet var om feilen likevel falt inn under unntaket for «åpenbare regne- eller skrivefeil» i skatteforvaltningsloven.
Høyesterett tok stilling til dette spørsmålet og kom til at vilkårene for unntak var oppfylt.
Likestiller feilklikk med skrivefeil
Et sentralt punkt i dommen er hvordan begrepet «skrivefeil» skal forstås i en digital kontekst.
Høyesterett legger til grunn en teknologinøytral tolkning: Utilsiktede feil ved bruk av digitale løsninger – som feilklikk i nedtrekksmenyer – må likestilles med tradisjonelle skrivefeil, så lenge det foreligger et avvik mellom det utfylleren mente å oppgi og det som faktisk ble rapportert.
Retten understreker at avgjørende er om feilen er utilsiktet og gir et annet resultat enn det som var ment. I denne saken ble det lagt til grunn at utfylleren ved en «glipp» valgte feil alternativ, og dermed førte inn et beløp hun ikke hadde til hensikt å rapportere. Dermed falt feilen innenfor lovens unntak.
Høyt terskelnivå – men oppfylt i denne saken
Det andre vilkåret er at feilen må være «åpenbar». Dette er et strengt krav, og Høyesterett viderefører tidligere praksis: Feilen må være så iøynefallende at skattemyndighetene ved normal kontroll ikke kan unngå å oppdage den. I vurderingen la retten vekt på at det ikke fantes noen plausibel sammenheng mellom postene i næringsoppgaven. Det aktuelle beløpet hadde ingen naturlig motpost i regnskapet, noe som gjorde feilen synlig ved en ordinær gjennomgang.
Det er ikke et krav at skattemyndighetene forstår nøyaktig hva som er feil – kun at det er åpenbart at noe er galt. På dette grunnlaget konkluderte Høyesterett med at feilen var åpenbar, og at tilleggsskatt derfor ikke kunne ilegges.
Dissens om rekkevidden
Dommen er ikke enstemmig. Et mindretall på to dommere mente at feilen ikke kunne karakteriseres som en skrivefeil, men snarere som en vurderingssvikt. Mindretallet la vekt på at handlingen – å velge et annet alternativ i menyen – fremsto som et bevisst valg, og at feilen derfor ikke hadde karakter av en ren «glipp» ved utfyllingen. Etter deres syn ville en utvidelse av skrivefeilbegrepet skape uklare grensedragninger og svekke forutsigbarheten i regelverket.
Flertallet avviste denne tilnærmingen og la avgjørende vekt på intensjonen bak handlingen.
Viktig avklaring for næringslivet
Dommen gir en prinsipiell avklaring av hvordan regelverket skal forstås i en digitalisert virkelighet. I praksis innebærer den at næringsdrivende i større grad kan få fritak for tilleggsskatt ved rene brukerfeil, så lenge disse er utilsiktede og åpenbare. Samtidig understrekes det at terskelen fortsatt er høy. Feil som skyldes misforståelser av regelverk, vurderingssvikt eller manglende kunnskap, faller fortsatt utenfor unntaket.
For virksomheter betyr dette at skillet mellom «teknisk feil» og «faglig feil» blir avgjørende.