Den 19. februar 2026 besluttet Høyesterett å ta til behandling en sak som kan få vidtrekkende konsekvenser for tolkningen av unntakene fra arbeidstidsreglene i Arbeidsmiljøloven. Spørsmålet gjelder hva som ligger i begrepet «særlig uavhengig stilling» – et unntak som innebærer at ansatte kan arbeide når de vil, men uten rett til overtidsbetaling.
Sammen med unntaket for ledende stillinger omfatter denne kategorien anslagsvis 10–15 prosent av den norske arbeidsstyrken. Utfallet i Høyesterett kan derfor få direkte betydning for titusenvis av arbeidstakere og et stort antall virksomheter over hele landet.
Kjernen i saken handler om fleksibilitet mot overtidsvern
Utgangspunktet i loven er klart: Arbeidstid skal reguleres, og overtid skal kompenseres. Men i § 10-12 er det gjort unntak for ledende og særlig uavhengige stillinger. Begrunnelsen er at enkelte roller har en slik grad av selvstendighet at tradisjonell arbeidstidskontroll og overtidsregulering ikke er treffende.
Hvor grensen går i praksis, har imidlertid vært gjenstand for betydelig tvil. Det er denne grensedragningen Høyesterett nå skal gi en prinsipiell avklaring av.
Saken fra Stavanger: Prosjektleder uten overtidskrav
Saken har sitt utspring i en konkurs i Stavanger-området og ble behandlet i Gulating lagmannsrett under referansen LG-2025-4886.
En prosjektleder krevde overtidsbetaling etter at arbeidsgiverselskapet gikk konkurs. I arbeidsavtalen var det avtalt at «normal overtid er inkludert i lønn», og det ble ikke utbetalt overtidstillegg.
Lagmannsretten vurderte om stillingen var omfattet av unntaket for «særlig uavhengig stilling» etter arbeidsmiljøloven § 10-12. Retten kom til at prosjektlederen hadde en slik særlig uavhengig stilling. Avgjørende momenter var blant annet at han ledet flere store byggeprosjekter, hadde ansvar for fremdrift, økonomi og ressursstyring, prioriterte og organiserte arbeidet selv og i stor grad styrte egen arbeidstid.
Konklusjonen var at arbeidstids- og overtidsbestemmelsene ikke kom til anvendelse. Prosjektlederen fikk dermed ikke medhold i sitt krav. Anken ble forkastet, og han ble dømt til å betale sakskostnader.
Saken er nå anket videre og skal behandles i Høyesterett våren 2026.
SMB Norge går tungt inn – med dokumentert Høyesterett-erfaring
Interesseorganisasjonen SMB Norge har valgt å gå inn som partshjelper for arbeidsgiversiden. Begrunnelsen er behovet for rettslig forutsigbarhet for små og mellomstore bedrifter.
– Dette er en prinsipielt viktig sak for hele norsk næringsliv, uttaler Jørund Rytman i SMB Norge. – Derfor var det viktig for oss å gå inn i den.
For å føre saken i Høyesterett har SMB Norge engasjert Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig ved advokat (H) Nicolay Skarning. Valget bygger på solid erfaring.
Skarning har tidligere representert organisasjonen – den gang under navnet Bedriftsforbundet – i en prinsipiell sak for Høyesterett om havnearbeidernes fortrinnsrett. Til tross for tap både i tingretten og lagmannsretten, vant organisasjonen frem i Høyesterett. Saken fikk bred omtale, blant annet i Dagens Næringsliv, og Skarning ble i etterkant tildelt prisen «Årets advokatprestasjon». Han er også kåret til en av Norges beste advokater innen arbeidsrett flere år på rad.
Skarning understreker selv sakens betydning:
– Dette er første gang Høyesterett behandler det viktige unntaket fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, og SMB Norges inntreden i saken vil medføre at sakens kjerne blir godt opplyst i Høyesterett.
Dermed signaliseres det tydelig at saken ikke bare gjelder én konkret prosjektleder, men den overordnede forståelsen av et sentralt unntak i arbeidsretten.
Prinsipiell betydning for hele arbeidslivet
Den kommende dommen vil få konsekvenser langt utover den konkrete tvisten. En strengere tolkning av «særlig uavhengig stilling» kan innebære økte lønnskostnader og mindre fleksibilitet, særlig i prosjektbaserte bransjer som bygg og anlegg, konsulentvirksomhet og teknologi. En videre tolkning kan på sin side svekke overtidsvernet for ansatte med betydelig arbeidsbelastning.
For små og mellomstore bedrifter – hvor nøkkelpersoner ofte kombinerer faglig ansvar, prosjektledelse og selvstendig disponering av arbeidstid – er rettsavklaringen av stor betydning. Usikkerhet rundt klassifisering av stillinger kan skape både økonomisk risiko og rettslig eksponering.
Når Høyesterett nå griper inn, er det et signal om at rettstilstanden ikke anses tilstrekkelig klar. Dommen vil legge føringer for hvordan arbeidsavtaler utformes, hvordan stillinger vurderes, og hvordan grensen mellom ordinære arbeidstakere og særlig uavhengige ansatte skal trekkes i årene som kommer.
Våren 2026 kan dermed bli et veiskille for balansen mellom fleksibilitet og regulering i norsk arbeidsliv.