KRONEN FALLER OG KOSTNADENE ØKER FOR HVERDAGSNÆRINGSLIVET. ER DET NOEN ANDRE ENN HVERDAGSNÆRINGSLIVET SOM BRYR SEG?
Kronikk av Karl-Anders Grønland[1]
Den norske krona har sammenlignet med den amerikanske dollaren falt 13,6 % i 2022 og 2023. Fallet blir riktig nok noe mindre hvis man sammenligner med andre valutaer, men er likevel betydelig og stort sett større enn inflasjonen.
Som en julegave fra Norges Bank ble det meddelt at man i 2025 ville fortsette med salg av norske kroner. Hele 200 millioner kroner skal selges daglig.
For alle oss som tror på at prisen på noe avhenger av tilbud og etterspørsel, så betyr dette at prisen på norske kroner bare kan bli redusert av dette i forhold til om Norges Bank hadde valgt å ikke selge kroner.
Spørsmålet blir da om det snart lenger er noen andre enn små og mellomstore bedrifter («hverdagsnæringslivet») og kjøpekraften til norske bedrifter som har en interesse i at kronen ikke skal fortsette sitt svalestup i 2025?
Vi oppsummerer hvordan de som i prinsippet kan påvirke valutakurspolitikken er motivert til å stoppe valutaens svalestup.
1.Norges Bank
Norges Bank har ikke noe klart valutamandat knyttet til å stabilisere kronekursen.
Kronekursen vil derfor alltid komme i annen rekke etter å kontrollere prisveksten. Bare den noe forsinkete virkningen av at prisen på importerte varer og tjenester øker i pris er det eneste anses å være av betydning, selv om dette synes å veie lavt i totalvurderingen.
Norges Bank har imidlertid også en annen oppgave, nemlig å følge opp oljefondets utvikling og resultater.
Selv om oljefondet har en sterk administrativ ledelse så Tangen og hans folk av Norges Banks organer. Uten en svekkelse av den norske valutaen med 13,6 % ville oljefondets resultater målt i kroner vært 13,6 % dårligere. Ville vi da ha vært like fornøyd med oljefondets ledelse og styringen av Oljefondet gjennom Norges Bank.
2.Bruken av oljefondet for stortingsflertallet
Det synes å være en generell oppfatning at man ikke skal bruke mer enn 3 % av oljefondet hvert år. Hadde ikke krona holdt seg jevnt med dollaren, så hadde man i kroner bare kunnet bruke 13,6 % mindre. Det samme beløpet som utgjør 2,7 % i dag ville da ha utgjort over 3 % av oljefondet.
I en politisk situasjon hvor økte offentlige utgifter synes å være målet og regelen, ville statsbudsjettets drøftelser da vært preget av innsparinger i stedet for å kunne bruke nye penger til alle mulige pengetrengende «gode tiltak». Er dette noe, stortingsflertallet ser seg tjent med?
3.Venstresidens omfordelingspolitikk
Venstresiden som har flertallet på Stortinget ved inngangen har mange ganger påpekt at likhet er viktigere enn verdiskapning og levestandardvekst. Finansministeren sier jo aldri at det som preger Norge at vi frem til nylig hele tiden ble rikere alle sammen, men fremhever at den norske verdien er at alle angivelig er så like og at det angivelig er små forskjeller mellom folk i motsetning til andre land som USA hvor den amerikanske drømmen er at uansett hvor fattig du er født så kan du bli rik hvis du bare jobber hardt nok.
Siden det er slik at gjennomgående jo rikere du er jo mer har du plassert verdiene dine utenfor Norge som ikke påvirkes av kronens svalestup, så øker forskjellene internt i Norge når krona faller. Man kan da som for eksempel SV og andre hevde at forskjellene øker som følge av strukturelle forskjeller og ikke regjeringens økonomiske politikk som jo er fraværet av blant annet enn valutapolitikk som for eksempel danskene har.
Det forhold at norske lønninger og bedriftenes inntekter er internasjonalt svekket i tråd med valutaens svalestup og forklarer at alt som trengs fra utenlandet, er åpenbart ikke noe man ønsker å fokusere på.
For å gjenfortelle en dansk bedriftseier spørsmål så lurte han på om ddt ville ha vært mulig å få norske arbeidstagerorganisasjoner til å akseptere en lønnsreduksjon på 13,6 % over to år eller om en reduksjon av kroneverdien er en enklere måte å få dette til på når fastlands-Norge har lav vekst på 0,6 % i 2022 og i 2023 kanskje var enda svakere. For hverdagsnæringslivet hvor eiernes inntekter og overskudd følger inntektsnivået mer enn storbedriftenes resultater så rammes man av at alle får dårligere råd. Den eneste forskjellen er at det for bedrifter uten en garantert minstelønn så er fallet dypere enn for lønnsmottakere.
4.Er det noen som bryr seg om virkningene for hverdagsnæringslivet?
Alle norske bedrifter som importerer fra utlandet merker at kostnadene øker uten at det i dagens marked, med dyrtid og en tid hvor kundene har dårligere råd, kan dytte dette videre. Hverdagsnæringslivet har ikke samme mulighet som de fleste storbedriftene eksporterer og da i kroner automatisk får en prisøkning i takt med kronens svalestup opplever at et fattigere Norge da i realiteten har blitt en mindre kostnad.
Utarmingen av det norske hverdagsnæringslivet gjennom fraværet av en valutapolitikk er det ingen som bryr seg om i dagens politiske debatt. Er grunnen at ingen bryr seg eller fordi man ikke ser sammenhengen?
Personlig er jeg mer bekymret hvis dagens politiske ledelse ser sammenhengen og bare lar den fortsette videre.
Les også:
Det er på tide med et næringslivsopprør!
[1] Karl-Anders Grønland er advokat/partner i Advokatfirmaet SGB AS. Han er i tillegg styreleder i flere selskaper og var en periode kanskje den eneste som var styreleder i noterte selskaper i Norge, Sverige og Danmark parallelt. Han er også forbundsstyreleder i SMB Norge og styremedlem i Din Bedrift AS.