Norge er blant verdens største sjømatnasjoner, men Sjømatbedriftene mener ressursene i havet i for liten grad er innarbeidet i den nasjonale matberedskapen. Nå foreslår organisasjonen å opprette et eget nasjonalt sjømatberedskapsråd som skal samle myndigheter, næringsliv og dagligvarebransjen.
Norske sjømatressurser bør få en tydeligere rolle i landets beredskap dersom internasjonale forsyningslinjer svikter eller Norge rammes av en alvorlig krise. Det mener næringsorganisasjonen Sjømatbedriftene, som under Arendalsuka lanserer et forslag om å etablere et nasjonalt sjømatberedskapsråd.
Forslaget kommer på bakgrunn av den økte oppmerksomheten rundt norsk matberedskap, forsyningssikkerhet og samfunnets evne til å håndtere krig og andre alvorlige kriser. Sjømatbedriftene mener dagens beredskapsdiskusjon i for stor grad handler om lagring av matvarer, og i for liten grad om hvordan den betydelige matproduksjonen Norge allerede har kan mobiliseres dersom normale forsyningslinjer blir forstyrret.
– Norge har et paradoksalt beredskapsproblem. Vi har tilgang på noen av verdens største og mest bærekraftige matressurser, men vi har ingen nasjonal plan for hvordan disse ressursene skal inngå i landets matberedskap dersom forsyningslinjer svikter, sier administrerende direktør Robert H. Eriksson i Sjømatbedriftene.
Vil samle myndigheter og næringsliv
Et nasjonalt sjømatberedskapsråd bør ifølge organisasjonen bestå av representanter fra Forsvaret, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Fiskeridirektoratet, sjømatnæringen og dagligvarekjedene. Tanken er å etablere en fast struktur for samarbeid mellom aktørene før en eventuell krise oppstår.
Sjømatbedriftene mener blant annet at et slikt råd bør kartlegge hvilke sjømatressurser som vil være tilgjengelige i en krisesituasjon og utarbeide operative planer for hvordan disse kan inngå i den nasjonale matforsyningen. Rådet skal etter forslaget også bidra til bedre samhandling mellom næringslivet og myndighetene, og gjennomføre beredskapsøvelser knyttet til matforsyning.
Forslaget innebærer dermed at private virksomheter innen både sjømatproduksjon, distribusjon og dagligvarehandel får en sentral rolle i planleggingen av norsk matberedskap.
Vil planlegge før forsyningslinjene svikter
Bakgrunnen er blant annet Norges avhengighet av velfungerende transport- og forsyningskjeder. Under normale forhold eksporteres store mengder norsk sjømat til internasjonale markeder, samtidig som Norge importerer betydelige mengder andre matvarer og innsatsfaktorer.
En alvorlig sikkerhetspolitisk krise, handelskonflikt eller andre forstyrrelser i internasjonale verdikjeder kan endre forutsetningene for både import og eksport. Sjømatbedriftene mener derfor at myndighetene på forhånd må vite hvordan innenlandske sjømatressurser kan mobiliseres dersom det blir nødvendig.
– Myndighetene må vite hvilke kapasiteter de kan mobilisere før krisen kommer, ikke etterpå, sier Eriksson.
Organisasjonen etterlyser dermed ikke først og fremst etablering av tradisjonelle beredskapslagre for sjømat, men planer og systemer som gjør det mulig å omdisponere eksisterende produksjon og distribusjonskapasitet dersom situasjonen krever det.
Sjømat som del av forsyningssikkerheten
Norsk beredskapspolitikk har de siste årene fått økt oppmerksomhet som følge av krigen i Europa, geopolitisk uro og større usikkerhet rundt internasjonale forsyningskjeder. Matproduksjon og tilgang på mat er en del av denne diskusjonen. Sjømatbedriftene mener imidlertid at fiskeri- og havbruksnæringens rolle bør komme tydeligere frem. Organisasjonen omtaler havet som Norges største naturlige beredskapslager og peker på at Norge allerede disponerer betydelige biologiske matressurser langs kysten og i norske havområder.
– Vi snakker mye om kornberedskap og energiberedskap. Men havet er i realiteten Norges største naturlige beredskapslager. Da er det oppsiktsvekkende at vi fortsatt mangler et formalisert nasjonalt samarbeid om hvordan denne ressursen skal brukes dersom krisen oppstår, sier Eriksson.
Krever mer enn tilgang på fisk
Tilgang på sjømatressurser er imidlertid bare én del av en fungerende matberedskap. I en krisesituasjon må maten også kunne høstes eller produseres, bearbeides, transporteres og distribueres til befolkningen. Det forutsetter blant annet fungerende infrastruktur, tilgang på energi og drivstoff, arbeidskraft, transportkapasitet og samarbeid mellom offentlige myndigheter og private virksomheter.
Det er nettopp denne kjeden Sjømatbedriftene ønsker at et eget beredskapsråd skal planlegge for. Forslaget handler dermed ikke bare om hvor mye fisk Norge har tilgjengelig, men om hvordan ressursene faktisk kan bringes frem til norske forbrukere dersom de ordinære markedene og forsyningssystemene ikke fungerer som normalt.
Organisasjonen mener ansvarsfordelingen i en slik situasjon må avklares før en eventuell krise inntreffer.
Etterlyser tydelig ansvarsfordeling
Et sentralt spørsmål er hvem som skal ha ansvaret for å sikre at norsk sjømat når det norske markedet dersom landet opplever en alvorlig forsyningskrise. Sjømatbedriftene mener dagens organisering ikke gir et tilstrekkelig tydelig svar.
Eriksson utfordrer derfor regjeringen til å avklare hvordan sjømatressursene skal inngå i beredskapen, og hvem som skal koordinere innsatsen dersom de vanlige forsyningslinjene bryter sammen. Forslaget fra organisasjonen er foreløpig et næringspolitisk initiativ og innebærer ikke at myndighetene har besluttet å opprette et slikt råd.
Det setter likevel søkelyset på et større spørsmål i norsk beredskapspolitikk: hvordan ressursene og infrastrukturen som til daglig drives av private bedrifter skal mobiliseres dersom samfunnet rammes av en omfattende krise. For sjømatnæringen gjelder dette hele verdikjeden – fra fiskeri og oppdrett til foredling, transport, grossister og butikker. Sjømatbedriftene mener derfor at næringen må trekkes tettere inn i den nasjonale beredskapsplanleggingen.
– Vi har fisk nok til å mette millioner, men mangler en plan for å bruke den. Norge kan ikke spise eksportstatistikk i en krise. Vi trenger en nasjonal strategi for sjømatberedskap, sier Eriksson.