Kunstig intelligens løfter sørkoreansk eksport, mens kinesisk industri igjen viser svakhet. USA har økt veksttakten, men i Europa går moderat fremgang hånd i hånd med høyere prisvekst.
Verdensøkonomien går inn i november med tydelige forskjeller mellom land og næringer. Nye eksporttall fra Sør-Korea, offentliggjort søndag, viser sterk etterspørsel knyttet til investeringer i kunstig intelligens. Kinas siste industrimåling peker samtidig mot svakere aktivitet.
Bildet suppleres av de siste dagers veksttall fra USA og Europa: Begge økonomiene vokser, men tempoet og drivkreftene er forskjellige.
Dagens tall: Kraftig eksportvekst i Sør-Korea
Sør-Koreas eksport steg 93,7 prosent i oktober sammenlignet med samme måned i fjor, til 115,28 milliarder dollar. Det fremgår av myndighetstall omtalt av Reuters 1. november.
Oppgangen var den sterkeste siden januar 1974. Eksporten av halvledere økte 259,4 prosent, drevet av globale investeringer i kunstig intelligens. Flere arbeidsdager enn i oktober i fjor, som følge av plasseringen av Chuseok-høytiden, bidro også til den kraftige årsveksten.
Tallene må derfor leses med både teknologietterspørselen og kalendereffekten i mente.
Kina: Industrimålingen faller under vekstgrensen
I Kina falt den offisielle innkjøpssjefindeksen for industrien, PMI, til 49,3 i oktober, fra 50,1 i september. Tallene ble offentliggjort 31. oktober og omtales av Reuters i Business Recorder 1. november. En indeks under 50 indikerer nedgang i aktiviteten sammenlignet med måneden før. Dette var den tredje målingen under vekstgrensen på fire måneder.
Både indeksen for nye ordre samlet og indeksen for nye eksportordre lå under 50. Produksjon og innkjøpsaktivitet beveget seg også fra oppgang til tilbakegang.
Ifølge Reuters preges utviklingen av svak innenlandsk etterspørsel og tegn til svakere eksportetterspørsel. Målingen illustrerer at et sterkt marked for enkelte teknologiprodukter kan eksistere samtidig med bredere svakhet i industrien.
USA: Høyere vekst i tredje kvartal
Amerikansk økonomi vokste med en annualisert rate på 3,4 prosent i tredje kvartal, ifølge det foreløpige BNP-anslaget fra Bureau of Economic Analysis, publisert 29. oktober. I andre kvartal var vekstraten 2,2 prosent. Annualisert vekst viser hva årsveksten ville blitt dersom kvartalets tempo fortsatte i fire kvartaler. Den faktiske veksten fra andre til tredje kvartal var om lag 0,8 prosent.
Investeringer, privat forbruk og offentlige utgifter bidro til oppgangen. Eksporten falt, mens importen steg. Den høyere veksttakten skyldtes særlig sterkere investeringsvekst og en oppgang i offentlige utgifter.
Tallene er et førsteanslag og kan bli revidert.
Europa: Fortsatt vekst, men store forskjeller
Euroområdets BNP økte 0,4 prosent fra andre til tredje kvartal. For EU samlet var veksten 0,5 prosent, viser Eurostats foreløpige anslag publisert 30. oktober. Det var en nedgang i veksttakten fra henholdsvis 0,6 og 0,7 prosent kvartalet før. Sammenlignet med tredje kvartal i fjor var økonomien 1,3 prosent større i euroområdet og 1,5 prosent større i EU.
Bak samletallene er forskjellene betydelige. Tyskland hadde kvartalsvekst på 0,2 prosent, Spania 0,6 prosent, mens Frankrikes økonomi krympet 0,1 prosent. Italia hadde nullvekst. Tallene viser fortsatt samlet fremgang, men med svak utvikling i flere av Europas største økonomier. Også disse anslagene kan bli revidert.
Prisveksten legger press på Europa
De siste publiserte endelige inflasjonstallene for euroområdet gjelder september. Årsveksten i konsumprisene var da 3,8 prosent, opp fra 3,2 prosent i august, ifølge Eurostats publisering 16. oktober. Energi bidro med 1,71 prosentpoeng til årsveksten, mens tjenester bidro med 1,52 prosentpoeng. Til sammen sto disse kategoriene dermed for størstedelen av prisoppgangen.
Ved inngangen til november er det europeiske bildet derfor en kombinasjon av fortsatt økonomisk vekst og tiltagende prispress. For næringslivet betyr denne kombinasjonen at økende aktivitet kan ledsages av høyere kostnader.