En fersk analyse av politiske holdninger i Danmark viser at velgere med venstreorienterte politiske ståsteder i betydelig mindre grad rapporterer toleranse for personer med politisk motsatte synspunkter sammenlignet med andre velgergrupper. Resultatene, som er basert på en omfattende undersøkelse blant danske velgere, kaster nytt lys over politisk toleranse og polarisering i befolkningen.
Undersøkelsen, som ble gjennomført i forbindelse med valgdata fra 2022, har kartlagt hvordan ulike velgergrupper vurderer mennesker med motsatte politiske syn. Målene for toleranse omfatter respondenters holdninger til hvorvidt personer med et annet politisk ståsted enn dem selv har rett til å uttrykke og forsvare sine synspunkter i det offentlige rom, samt hvor akseptabelt de oppfatter det at slike personer deltar i politisk debatt og samfunnsliv.
Resultatene bryter med vante forventninger
Etter tradisjonelle forestillinger om politiske preferanser er det gjerne antatt at velgere på venstresiden – knyttet til sosialliberale eller progressive verdier – ligger høyest på aksept og toleranse for ulike synspunkter. Analysen viser imidlertid et annet mønster: blant de dansk velgerne som selv identifiserer seg som venstreorienterte, var det en tydelig lavere gjennomsnittlig toleranse for politiske motstandere enn hos velgere på midten og på høyresiden av den politiske skalaen.
Dette funnet har skapt debatt i kommentator- og akademiske miljøer i Danmark, fordi det utfordrer en bredt akseptert oppfatning om at sosialliberale holdninger korrelerer med høy toleranse for meningsmangfold. At en gruppe som tradisjonelt har profilert seg på å åpne opp for flere stemmer, viser relativt lav toleranse i denne undersøkelsen, har fått flere eksperter til å reflektere over dynamikken i dagens politiske landskap.
Polarisering og sosial identitet
Analysen peker på at politisk toleranse i praksis ikke er et entydig spørsmål om høyre versus venstre, men snarere et komplekst felt der identitet, kulturelle preferanser og følelsen av egen gruppehørighet spiller inn. Velgergrupper som opplever sterkt tilhørighet til sitt politiske prosjekt, uavhengig av om det er venstre eller høyre, synes i noen tilfeller å vise mindre aksept for synspunkter som utfordrer deres kjerneverdier.
Forskerne bak undersøkelsen hadde ikke forventet at forskjellene skulle være så markante. I tillegg til å måle generell aksept for politiske motstandere, inkluderte analysen spørsmål om hvorvidt respondenter mente at enkelte politiske synspunkter burde ha mindre rett til taletid eller innflytelse i offentlig debatt. I disse målingene skåret venstreorienterte i gjennomsnitt lavere på toleranseskalaen enn både midtvelgere og høyreorienterte velgere.
Funnene i et større perspektiv
Samtidig viser dataene betydelig variasjon innad i de politiske gruppene. Ikke alle venstreorienterte respondenter uttrykte mindre toleranse, og det er store individuelle forskjeller. Det som analysematerialet primært synliggjør, er et statistisk mønster i hvordan politiske preferanser korrelerer med holdninger til motstandere i politikken.
Analysen ble også diskutert i sammenheng med internasjonale studier som har pekt på at politisk polarisering ikke nødvendigvis følger en enkel høyre–venstre-akse. I flere land har forskere sett at sterke ideologiske identiteter, uansett politisk plassering, kan gi grobunn for mindre aksept for motstridende synspunkter – særlig når disse oppfattes som trusler mot egen gruppes verdier.
I denne danske undersøkelsen ble særlig spørsmål knyttet til sosial aksept og retten til å delta i politiske prosesser brukt som mål på toleranse. Respondenter ble spurt om deres holdninger til om personer med forskjellige politiske oppfatninger burde ha likeverdige rettigheter til å uttrykke disse i offentlig debatt, til å delta i demokratiske prosesser og til å påvirke samfunnsutviklingen. Det var innenfor disse målingene at den relative lavere toleransen blant venstreorienterte ble tydeligst.
Debatt i Danmark
Resultatene har skapt debatt i Danmark om hvordan politiske partier og velgergrupper posisjonerer seg i et stadig mer polarisert offentlig rom. Enkelte kommentatorer har pekt på at undersøkelsen reiser spørsmål om segregering av politisk debatt og hvorvidt politiske krefter i større grad søker å beskytte egen identitet framfor å lytte til motstridende argumenter.
Andre har påpekt at slike resultater må tolkes med forsiktighet, ikke minst fordi mål på toleranse ofte må sees i sammenheng med hvilket politisk innhold som ligger i spørsmålene. At en respondent uttrykker sterk motstand mot bestemte synspunkt kan være like mye et uttrykk for avstand til sakens innhold som et generelt intoleransenivå.
Hvordan dette utvikler seg videre i dansk politikk – og om tilsvarende mønstre også finnes i andre land – er tema for videre forskning og debatt. Det danske funnet gir imidlertid et særskilt perspektiv på politisk toleranse og indikerer at antakelsene om hvem som er mest tolerante, kan være mer nyanserte enn tidligere antatt.