Et flertall av norske velgere foretrekker løsninger som tradisjonelt forbindes med borgerlig og liberal politikk. Det viser en fersk undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for tankesmien Civita. Enten det gjelder arbeidsmarkedstiltak, næringspolitikk, skatt eller skole, viser resultatene en tydelig tendens: Velgerne ønsker insentiver og effektivitet fremfor økt styring og omfordeling.
Tydeligere signaler i et fragmentert landskap
Mens partipolitikken i Norge blir stadig mer fragmentert, viser målingen fra sommeren 2025 at befolkningen likevel har klare preferanser i viktige politiske spørsmål. Undersøkelsen omfatter 1 400 respondenter og dekker seks sentrale samfunnsområder. Spørsmålene handlet ikke om partier, men om hva slags løsninger folk mener fungerer best.
Tallene antyder en befolkning som beveger seg mot sentrum-høyre, særlig i spørsmål som handler om økonomi, arbeidsliv og offentlig pengebruk.
Vil ha unge inn i arbeid – men ikke gjennom økte trygdeytelser
Når det gjelder unge som står utenfor arbeidslivet, mener de fleste at det mest effektive tiltaket er lønnstilskudd til bedrifter. Skattelette for unge får noe støtte, men færre peker på det som mest virkningsfullt. Også strengere krav og åpning for flere midlertidige stillinger får relativt høy tilslutning.
I sum velger folk virkemidler som skal bidra til aktivitet og tilknytning til arbeidslivet – ikke passiv støtte. Dette samsvarer med klassisk borgerlig arbeidsmarkedspolitikk.
Næringspolitikken: Mindre stat, lavere strøm, færre regler
Spørsmålet om hva som vil styrke norsk næringsliv tydeliggjør et klart skille i velgerpreferanser. Lavere strømpriser kommer ut på topp. Dernest følger færre og enklere reguleringer, og lavere formuesskatt og eierbeskatning.
Skepsisen til subsidier og økt statlig styring er markant. For eksempel er det langt flere som mener reduserte skatter vil styrke næringslivet, enn som har tro på økte bevilgninger eller industristyring fra staten.
Mot ulikhet – men med fokus på kompetanse
Hele 74 % av de spurte mener det er viktig å bekjempe sosiale og økonomiske forskjeller. Men det interessante er hvordan folk mener dette bør gjøres: Flesteparten ønsker tiltak som handler om kompetanse, motivasjon og tilrettelegging for arbeid.
Tradisjonelle omfordelingstiltak, som økte trygder, behovsprøving og høyere skatter, får langt mindre støtte. Det indikerer at befolkningen er sosialt engasjert – men ikke nødvendigvis sosialdemokratisk i metodevalget.
Effektivitet fremfor vekst i offentlig sektor
Undersøkelsen viser også en kritisk holdning til pengebruken i offentlig sektor. 64 % mener oljepengene har ført til at det offentlige prioriterer for lite etter resultater og viktighet.
Et konkret forslag som fikk støtte i målingen, var en gradvis reduksjon i offentlig pengebruk på 5 % over fire år. Over halvparten (52 %) var enige i dette, mens bare 19 % var uenige. Dette er i tråd med synspunkter som har vært sentrale hos blant annet Høyre og Venstre.
Skatt: Passe for folk flest – men for høyt for eiere
Skattenivået vurderes av mange som «passe» – særlig for vanlige lønnsmottakere. Men bildet endrer seg når det gjelder spesifikke grupper:
- Pensjonister: Mange mener skatten deres er for høy.
- Høytlønnede: 46 % mener de betaler for lite.
- Norske eiere: 42 % mener eierbeskatningen er for høy, kun 18 % synes den er for lav.
- Næringslivet generelt: 34 % mener skatten er for høy, 12 % mener den er for lav.
Tallene viser at folk i liten grad ønsker generelle skattekutt, men er opptatt av å sikre gode rammevilkår for næringslivet og eldre.
Skole: Mindre byråkrati, mer autoritet
Også innen skolepolitikken uttrykker velgerne preferanser som ligger nær sentrum-høyre. Øverst på ønskelisten står tiltak som styrker lærerens autoritet og økt fokus på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning.
Langt færre har tro på heldagsskole eller færre prøver – tiltak som tradisjonelt har stått sterkt i rødgrønn skolepolitikk.
Ikke en borgerlig velgerrevolusjon – men en retning
Civita er tydelig på at dette ikke er en måling av støtte til høyresiden i seg selv. Det handler om hvilke typer løsninger folk har mest tillit til – og i flere sentrale spørsmål sammenfaller dette med det borgerlig-liberale tankesettet.
Samtidig finnes det nyanser. Mange ønsker sosial rettferdighet og gode offentlige tjenester – men innenfor rammer som gir effektivitet og ansvarlig pengebruk.
Uten historisk sammenligning
Undersøkelsen gir et tydelig øyeblikksbilde, men den sier lite om utviklingen over tid. Civita har ikke publisert tilsvarende tall fra tidligere år, og vi vet dermed ikke om denne tendensen er ny, stabil eller økende.
Det gir grunn til å følge med: Hvis norske velgere systematisk foretrekker denne typen løsninger, kan det få politiske konsekvenser i kommende valg.
