Varehandelsindeksen er blant de viktigste måleinstrumentene for å forstå utviklingen i norsk økonomi. Den gir et bilde av verdi- og volumutviklingen i detaljhandel, engroshandel og reparasjon av motorvogner. SSB-tallene for august 2025 viser et sammensatt bilde av et marked i bevegelse.
Nedgang i totalvolumet – men stabil detaljhandel
Fra juli til august gikk totalvolumet i varehandelen, inkludert reparasjon av motorvogner, tilbake med 1,0 prosent. Når man ser isolert på detaljhandelen uten motorvogner, er bildet mer stabilt: her var det en liten oppgang på 0,2 prosent. Dette viser hvordan kortsiktige svingninger slår ulikt ut avhengig av bransje.
Bak tallene finner vi tydelige forskjeller. Butikker med bredt vareutvalg, som dagligvare og stormarkeder, hadde en nedgang på 1,4 prosent. Spesialforretninger innen nærings- og nytelsesmidler gikk tilbake med 0,2 prosent. Samtidig hadde husholdningsvarer en vekst på 1,9 prosent, og netthandel fortsatte opp med 1,8 prosent.
Stabil vekst over tid
Mens de månedlige svingningene kan virke dramatiske, gir lengre perioder et mer balansert bilde. I tremånedersperioden juni til august økte detaljhandelen, uten motorvogner, med 0,8 prosent. Sammenlignet med august i fjor, er volumveksten på solide 5,0 prosent. Ser vi på hele varehandelsindeksen, inkludert motorvogner, var den årlige veksten på 6,6 prosent.
Prisene driver deler av veksten
Indeksen måler både verdi og volum. Verdiveksten viser hvor mye som omsettes i kroner, mens volumet korrigeres for prisendringer. For detaljhandel uten motorvogner var verdiindeksen i 2024 på 108,3, en nominell økning på 3,2 prosent fra året før. Volumveksten var lavere, noe som forteller at prisstigningen bidrar betydelig til den samlede verdiveksten.
Store forskjeller mellom bransjene
Det er særlig netthandelen som skiller seg ut i statistikken. Postordre og netthandel økte med 1,8 prosent i august, og viser fortsatt en strukturell vekst. Butikker som selger husholdningsartikler har også hatt en positiv utvikling. Samtidig falt omsetningen i IKT-butikker med 1,9 prosent fra juli til august, selv om segmentet samlet sett har hatt sterk vekst det siste året.
Dagligvare og drivstoff trekker derimot ned helheten, og fungerer som en bremse på totalindeksen.
Et sammensatt bilde for fremtiden
Tallene tegner et bilde av en varehandel som står i en overgangsfase. På kort sikt viser august en nedgang, men over tolv måneder ser vi en jevn og solid vekst. Den reelle veksten er likevel mer moderat enn verdiveksten skulle tilsi, fordi prisene bidrar mye.
Utviklingen fremover vil avhenge av flere faktorer: inflasjon og prisnivå, renteutvikling, og hvordan forbrukerne tilpasser seg mellom fysisk handel og netthandel. Det er liten tvil om at digitale salgskanaler har befestet sin posisjon, mens mer tradisjonelle segmenter står i fare for å stagnere.
