Norges Bank har publisert sin kvartalsrapport for forvaltningen av valutareservene (1. kvartal 2025), og tallene gir et tydelig bilde: valutareservene økte i verdi internasjonalt, men falt målt i norske kroner. For næringslivet, spesielt små og mellomstore bedrifter, er dette et signal som er verdt å lytte til.
Valutareserver – hvorfor bry seg?
Valutareservene er Norges økonomiske beredskapslager i utenlandsk valuta – statens buffer i møte med valutakrisen, uforutsette sjokk og internasjonale forpliktelser. Men de gir også et vindu inn i hvordan sentralbanken vurderer verdensmarkedet, risikoen for renteendringer og statens likviditetssituasjon.
Derfor bør også småbedriftseiere følge med – for valuta, renter og internasjonal uro påvirker direkte dine kostnader, marginer og investeringsvalg.
Hovedtallene: Internasjonal avkastning opp – men krona svekket alt
-
785,5 milliarder kroner i totale valutareserver ved utgangen av kvartalet.
-
Avkastning i internasjonal valuta: +0,3 %.
-
Avkastning målt i norske kroner: -5,2 %.
-
Aksjeavkastning: -2,8 % (internasjonal valuta), -9,0 % (kroner).
-
Renteavkastning: +1,1 % (internasjonal valuta), -4,3 % (kroner).
Det er ikke markedene som svikter, men den styrkede norske krona som reduserer verdien på utenlandske investeringer.
Renteporteføljen: USA leverer – men kronekursen overskygger
Med en markedsverdi på 574 milliarder kroner er renteporteføljen den klart største komponenten i valutareservene. Investeringene i amerikanske statsobligasjoner dro inn en solid avkastning på 2,3 %, men målt i kroner ble resultatet likevel negativt.
Kronekursen har nemlig styrket seg markant, og svekket verdien av dollar, euro og andre valutaer i regnskapet. Dette er gode nyheter for bedrifter som importerer varer og råstoff – men dårlig nytt for eksportbedrifter som nå kan få pressede marginer.
Aksjeporteføljen: Teknologi trakk ned – energi steg
Aksjeporteføljen falt med 14,6 milliarder kroner og leverte en negativ avkastning, selv internasjonalt. Teknologisektoren falt hele 12,6 %, og sto for det største negative bidraget. På motsatt side sto energisektoren med 9,7 % oppgang – et solid løft, spesielt for selskaper med kobling til olje, gass eller energiinfrastruktur.
Dette kan være relevant for bedrifter som vurderer samarbeid, investering eller eksponering mot ulike bransjer. Er teknologibølgen i ferd med å roe seg, mens energi gjør comeback? Det kan ha betydning for hvordan man posisjonerer bedriften de neste kvartalene.
Petrobufferporteføljen: Statens valutamotor går for fullt
Petrobufferporteføljen – en slags valutakonto for staten – vokste fra 30,8 til 69,1 milliarder kroner i kvartalet. Dette skyldes blant annet kjøp av valuta fra SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement i olje og gass) og overføringer til oljefondet (SPU).
Statens valutahandel pågår daglig, og gir innsikt i den underliggende økonomiske aktiviteten og likviditetsbehovet. For deg som næringsdrivende er det verdt å vite at staten har både midler og handlekraft i behold – og at markedet fortsatt er robust og likvid.
Hva bør norske SMB-er ta med seg?
-
Sterk krone gir eksportutfordringer. Bedrifter som selger varer og tjenester til utlandet bør forberede seg på lavere inntekter i norske kroner. Sikring og valutaavtaler blir viktigere enn noensinne.
-
Importbedrifter har et konkurransefortrinn. En sterk krone gjør utenlandske varer billigere – noe som kan gi høyere marginer eller rom for lavere priser.
-
Teknologi vs. energi: Vurder hvilken sektor din bedrift er koblet til. Energi er i medvind, mens teknologi ser ut til å kjøle seg ned.
-
Renter og risiko: Rentebildet internasjonalt er i bevegelse. USAs sentralbank vurderer å kutte renten i år. Følger Norges Bank etter? Det vil påvirke lånevilkårene for norske bedrifter.
Følg med på krona – og tenk langsiktig
Rapporten fra Norges Bank viser at valutabevegelser fortsatt er den største enkeltfaktoren i statens økonomiske manøvrerom. For SMB-sektoren gjelder det samme: et valutamarked i bevegelse skaper både risiko og muligheter. Nå er tiden inne for å sikre mot svingninger, justere strategi og holde øye med de store pengestrømmene – selv om du driver en liten bedrift.
