Uutnyttet gullgruve? Importmuligheter fra innvandreres hjemland

AI-generert. xAI/Grok
Bilde: AI-generert. xAI/Grok

Det ligger trolig en uutnyttet mulighet i å koble innvandreres kunnskap om hjemlandets produkter med norske gründere som kjenner markedet her hjemme. Fra pakistanske tekstiler til somaliske røkelseprodukter – her er potensialet for en bærekraftig forretningsidé som kan blomstre i Norge.

Norge har en stor andel innvandrere fra land som Pakistan, Somalia, Syria, Eritrea, Filippinene og Irak. De kjenner kanskje ikke det norske markedet og har heller ingen erfaring med forretningsdrift her. De sitter likevel på noe verdifullt: flytende språk og dyp forståelse av kulturelle nyanser fra hjemlandet. Samtidig har deres norskfødte venner ofte en intuitiv forståelse av hva som kan selge her, og hvordan man navigerer i et norsk forretningslandskap. Hvorfor ikke slå seg sammen og starte et aksjeselskap for å importere unike varer fra disse landene? Gjennom Norges frihandelsavtaler og tollfordeler under GSP-systemet (Generalized System of Preferences) kan dette bli en lønnsom nisje.

Pakistan: Tekstiler, lær og sportsutstyr

Pakistan er en gigant innen tekstilproduksjon. Håndvevde bomullstepper, shalwar kameez eller sengetøy kan treffe et marked som verdsetter håndverk. Lærvarer som skinnjakker og vesker er også en styrke i tillegg til sportsutstyr – blant annet fotballer. En innvandrer fra Pakistan kan bruke sine kontakter til å finne små, pålitelige produsenter, mens den norske partneren vurderer om designene passer inn i norske hjem eller butikker.

Somalia: Håndverk og røkelse

Somalia har kanskje ikke en stor industri, men landet skinner innen tradisjonelt håndverk og naturprodukter. Kurver og matter vevd av siv, eller smykker med perler, kan selges som bærekraftige, etniske produkter. Frankincense (virak), en av Somalias største eksportvarer, er perfekt for aromaterapi eller kosmetikk. Her kan en somalisk innvandrer navigere lokale markeder, mens nordmannen finner veien til helsekostbutikker eller interiørkjeder.

Syria: Såper, tekstiler og keramikk

Før krigen var Syria kjent for håndverk av høy kvalitet. Alepposåpe, laget av olivenolje og laurbær, har allerede et navn internasjonalt og kan selges som et naturlig hudpleieprodukt. Silkeskjerf eller broderte tekstiler, samt keramikk som dekorative fat, er andre muligheter. En syrisk partner kan oppspore gjenværende håndverkere, mens den norske vennen finner et marked blant designbevisste forbrukere.

Eritrea: Kaffe, håndverk og skinn

Eritrea har en beskjeden eksportprofil, men kaffe med unik smak kan markedsføres som en spesialitet for entusiaster. Håndvevde kurver og tekstiler med tradisjonelle mønstre, eller skinnprodukter som sandaler, er også alternativer. En eritreisk innvandrer kan bruke lokalkunnskap til å sikre autentisitet, mens nordmannen tester om produktene treffer et bærekraftsfokusert publikum.

Filippinene: Møbler, kokos og perler

Filippinene excellerer i håndlagde møbler av bambus, rotting eller mahogni – perfekt for et norsk marked som elsker minimalistisk design. Kokosbaserte produkter som såper eller boller av kokosnøttskall, samt perlesmykker fra Sørhavet, gir flere muligheter. En filippinsk partner kan koble seg til håndverkere, mens nordmannen vurderer om møblene passer i norske stuer.

Irak: Tepper, daddelprodukter og metallarbeid

Iraks håndvevde tepper med intrikate mønstre er en eksportklassiker og kan selges som luksuriøse interiørvarer. Daddelbaserte såper eller oljer (ikke mat) og metallarbeid som lamper eller fat er andre alternativer. En irakisk innvandrer kan finne små produsenter, mens den norske partneren sikter mot nisjebutikker eller nettmarkedet.

Hvorfor dette fungerer

Kombinasjonen av innvandrerens innsikt og nordmannens markedskunnskap er en styrke. Norge gir tollfordeler gjennom GSP for land som Somalia og Eritrea (MUL-land), og Pakistan og Filippinene nyter også preferanser. Samtidig krever det ikke store investeringer å starte et denne type AS. Utfordringen er å finne leverandører, men her kommer innvandrerens nettverk inn. Internett kan være en barriere på grunn av språk, men messer og fysiske markeder er gull verdt.

Messemuligheter for å finne produkter

  • Pakistan: Karachi Expo Centre arrangerer tekstil- og lærvaremesser som «Textile Asia». Pakistan Leather Show i Lahore er også relevant.

  • Somalia: Direkte messer er sjeldne, men East Africa Trade Exhibition i Nairobi (Kenya) inkluderer somaliske håndverkere.

  • Syria: Før krigen var Damascus International Fair stor; nå kan man se til messer i Jordan eller Libanon, som Beirut Design Fair.

  • Eritrea: Asmara har få messer, men Africa Trade Fair i Addis Abeba (Etiopia) kan inkludere eritreiske produkter.

  • Filippinene: Manila FAME er en kjent messe for møbler og håndverk.

  • Irak: Baghdad International Fair har gjenoppstått og viser tepper og håndverk.

Veien videre

Start med et produkt, test markedet – kanskje gjennom en nettbutikk eller lokale markeder – og bygg på suksessen. Historien om vennskapet og samarbeidet kan bli en del av merkevaren. I en tid der bærekraft og autentisitet verdsettes, kan dette være en vinneroppskrift. Kjør på!

Har du innspill til denne saken, eller andre saker?
Kontakt [email protected]