Noen ganger snakker en politiker, og man tenker: «Her var det mye ord for lite innhold.» Andre ganger hører man Jens Stoltenberg på Dagsnytt 18 og innser at man har undervurdert hvor mye luft en tidligere statsminister kan fylle et studio med.
Den 7. mars var han tilbake på radioens mest prestisjetunge talerstol, klar til å forklare – eller rettere sagt omfavne – son egen (mislykkede) idé om å nedsette en skattekommisjon som ikke skulle redusere skattene med så mye som en promille. Problemet var bare at han forklarte og forklarte og forklarte… og før noen rakk å stille spørsmål, hadde han brukt flere ord enn en middels lang norsk roman.
Men hvor ille var det egentlig?
Dette er ikke en løs følelse av ordflom fra en tilfeldig irritert denne journalisten. Nei, her har vi brukt ChatGPT til å transkribere Stoltenbergs monologer, telle ordene og deretter regne ut hvor mange færre ord som kunne vært brukt for å si nøyaktig det samme. Resultatet? Stoltenberg brukte totalt 1 192 ord, men kunne – med en mer presis kommunikasjon – klart seg med 302. Det er en reduksjon på 74,7 %.
Les også: Verdens verste formuesskatt?
Har Jens glemt å oppdatere programvaren?
Dette reiser en del spørsmål. Har Jens Stoltenberg rett og slett glemt hvordan man kommuniserer effektivt? Sitter han fast i et retorisk landskap fra den tiden han var statsminister, mens resten av politikersfæren har lært seg å snakke i mer effektive setninger?
Eller er dette en bevisst strategi? Kan det hende at Stoltenberg har studert Donald Trump og funnet inspirasjon i den amerikanske eks-presidentens evne til å fylle ethvert rom – og etermedium – med ord, så ingen andre slipper til? Vi vet at Trump har en enkel mediestrategi: Snakk til du eier all oppmerksomheten. Hvis det er dette Stoltenberg nå prøver på, er det i så fall et djervt eksperiment å utføre på Dagsnytt 18 – et program der de fleste helst vil høre poenget før tannpussen er ferdig.
Les også: Jens Stoltenberg forandrer valgkampen totalt!
Stoltenberg, Trump og maur i ørene
Det er riktignok viktig å være redelig. Jeg har ikke kjørt den samme ord-tellingen på andre politikere i Dagsnytt 18. Kanskje alle er like ille. Kanskje det er en ny trend blant norske politikere at man heller bruker fem minutter på å pakke inn et svar enn å si det rett ut. Men jeg valgte Stoltenberg fordi jeg, helt ærlig, holdt på å få maur i ørene av å høre på ham. Det var en ren lidelse. Jeg lover å teste ut andre politikere etterhvert.
Så hva er konklusjonen? Hvis Stoltenberg skal fortsette å frekventere norsk etermedie, bør noen kanskje hviske ham et lite tips: Noen ganger er færre ord en god ting. Ikke alt trenger å leveres i et verbalt tresiders essay.