Ukens leder
Så er vi her – President Trump innførte et nytt globalt tollregime noe som unektelig vil få store konsekvenser for verdenshandelen og dermed også for norsk næringsliv. Men finnes det også noen lyspunkter i alt kaoset?
Analytikere og presse-kommentatorer har gjentatte ganger fremført narrativet om at den regelstyrte, liberale verdensordnen som USA har vært en pådriver for siden annen verdenskrig, nå har kommet til sin ende. Dette er en sannhet med noen modifikasjoner. Vi må huske på at etter annen verdenskrig, oppsto det to helt seperate og ulike økonomiske system som preget verdenshandelen. Man hadde USA i spissen for et kapitalistisk system, og man hadde den kommunistiske verden anført av Sovjetunionen. Deretter kom den såkalte tredje verden som var totalt prisgitt en av aktørene på den globale arena. Hele verden var altså ikke ledsaget av USAs foretrukne system.
I lys av Trumps nye paradigme, er det derfor riktigere å snakke om den verdensorden som oppsto etter jernteppets fall i 1991 og frem til i dag – altså snaue 35 år. Det er ikke en spesiell lang periode rent historisk. Og hvis man trodde at dette systemet skulle vare til evig tid, var man i beste fall svært naiv. Verden forandrer seg hele tiden, uansett hva man måtte mene om det.
Og president Trump representerer et nytt paradigme – mer proteksjonisme, mer nasjonalisme og en mer innadvendt holdning enn det som har vært normen i USA. Så har han altså innført et toll-regime som mange har rynket nesen over, og særlig har mange undret seg over regnestykket han bruker. Mange roper seg hese over hvor grusomt dette er og hvor ødeleggende det er for næringslivet.
Man skal såklart ikke underkommunisere konsekvensene av dette, men samtidig må man atter oppfordre folk til å puste med magen. Ingenting godt har kommet ut av å gå i panikk-modus. Nå er det viktigere enn noensinne å analyse og forholde seg til situasjonen på en kald og kalkulert måte. Og det virker som en del land allerede har kommet til den konklusjonen. Mens EU sliper sine sverd i et hodeløst forsøk på å hevne seg ovenfor USA, har mange andre valgt en mer konstruktiv holdning. Land som Taiwan og Israel har allerede varslet at de vil fjerne all toll på amerikanske produkter, og andre land – deriblant Norge – har sagt at de ikke skal innføre hevn-toll. Ingen er tjent med en enda mer tilspisset situasjon, og det bør EU i særdeleshet merke seg. President Trump er mest interessert i å kassere inn seirer, og de som forholder seg noe klokt, vil kanskje oppnå godvilje i presidentes øyne. Og det er kanskje ikke helt nattsvart for det norske næringslivet heller. Vi må huske på et viktig moment – vi fikk lavere toll enn EU. Vår uavhengighet på verdens-arenaen i egenskap av å ikke være EU-medlem kan være en stor fordel i denne situasjonen.
Sjeføkonom i Sparebank 1 Markeds, Harald Magnus Andreasen uttalte følgende ovenfor Dagbladet:
«Vi har ikke så stort eksport til USA, og det vi eksporterer til dem, kan vi selge andre steder. Andre land kan dumpe varene sine i Norge – vi får billigere varer og tjenester, og krona vil styrke seg. Jeg tror inflasjonen vil gå ned i Norge, men opp i USA og Europa. Det er hyggelig for lønnstakerne.»
Dette er et viktig poeng. Ved at vi har en lavere tollsats enn EU, og samtidig ikke har valgt å være med på hevn-aksjonen til EU, kan gjøre Norge et attraktivt land for europeiske land å etablere sine varelager i – ihvertfall for de bedrifter som fremdeles har en ambisjon om å eksportere til USA. Dette kan føre til arbeidsplasser og utvikling her på berget. At inflasjonen kanskje går ned, er også en positiv nyhet med hensyn til en potensiell rente-nedgang.
Direktøren i Innovasjon Norge, Håkon Haugli ser også muligheter. Han påpeker ovenfor NRK at mange europeiske virksomheter vil se seg om etter andre leverandører av det de trenger fremover. Dette er en stor fordel fordi Norge kan levere for eksempel sjeldne jordarter og avansert teknologi. Nå har Norge faktisk en stor mulighet til å slå seg gjennom som en stormakt innenfor disse områdene – og vår uavhengighet utenfor EU kan være en enorm fordel. Som vi har vært inne på tidligere – næringslivet finner alltid nye muligheter uansett hva politikerne skulle finne på.
