USAs president Donald Trump har signert to nye presidentordre som skal fremskynde utviklingen av kvantedatamaskiner og samtidig styrke landets motstandskraft mot fremtidige kvantebaserte cyberangrep.
Bakgrunnen er en voksende bekymring for det som ofte omtales som «Q-Day» – et teoretisk tidspunkt der kvantedatamaskiner blir kraftige nok til å bryte dagens krypteringsstandarder. Ifølge kryptomediet Crypto.news har utviklingen skapt økende oppmerksomhet også i kryptobransjen, hvor mange av dagens sikkerhetsmekanismer bygger på kryptografiske systemer som i teorien kan bli sårbare for fremtidige kvantedatamaskiner.
Vil ha kraftig kvantedatamaskin innen 2028
Ifølge Reuters innebærer de nye presidentordrene at amerikanske myndigheter skal arbeide for å utvikle en avansert kvantedatamaskin med forskningskapasitet innen 2028. Samtidig skal føderale myndigheter fremskynde overgangen til såkalt post-kvantum-kryptografi, altså sikkerhetsløsninger som er utviklet for å motstå angrep fra fremtidige kvantedatamaskiner.
Ordrene kommer samtidig som USA forsøker å styrke sin posisjon i den globale konkurransen om kvanteteknologi. Kvantedatamaskiner anses av mange som neste store teknologiske plattform, med potensielle anvendelser innen alt fra kunstig intelligens og materialforskning til logistikk og cybersikkerhet.
Kryptobransjen følger utviklingen tett
For kryptovalutamarkedet er utviklingen spesielt interessant fordi flere av de største blokkjedene bygger på kryptografiske algoritmer som i teorien kan utfordres dersom kvantedatamaskiner oppnår tilstrekkelig kapasitet.
Begrepet «Q-Day» brukes om tidspunktet hvor kvantedatamaskiner blir kraftige nok til å bryte dagens offentlig-nøkkel-kryptografi, inkludert teknologier som beskytter digitale signaturer, finansielle transaksjoner og kryptolommebøker. Selv om eksperter er uenige om når et slikt gjennombrudd eventuelt vil komme, mener mange at forberedelsene må starte lenge før teknologien blir operativ.
Crypto.news viser til at flere aktører i kryptomarkedet nå diskuterer hvor raskt blokkjedene må oppgraderes til kvantesikre løsninger. Enkelte analyser peker på at risikoen kan bli mer aktuell mot slutten av dette tiåret dersom utviklingen innen kvantedatabehandling fortsetter i dagens tempo.
Kan få konsekvenser langt utenfor kryptomarkedet
Selv om debatten ofte kobles til Bitcoin og andre kryptovalutaer, er utfordringen langt bredere enn digitale eiendeler.
Dagens kryptering beskytter banktransaksjoner, offentlige databaser, kommunikasjonssystemer, skytjenester og store deler av verdens digitale infrastruktur. Dersom kvantedatamaskiner en dag blir i stand til å bryte slike sikkerhetsmekanismer, kan konsekvensene bli omfattende for både myndigheter og næringsliv.
Flere sikkerhetseksperter advarer allerede mot såkalte «harvest now, decrypt later»-angrep, der aktører samler inn krypterte data i dag med mål om å dekryptere dem når kraftigere kvantedatamaskiner blir tilgjengelige.
Kvantekappløpet intensiveres
De nye presidentordrene kommer samtidig som både Kina, EU og flere teknologiselskaper investerer betydelige ressurser i kvanteforskning.
Ifølge Wall Street Journal og Reuters ønsker Trump-administrasjonen å sikre at USA beholder en ledende posisjon innen både kvantedatabehandling, kvantesensorer og kvantesikker kommunikasjon. Myndighetene har også varslet økte investeringer og tettere samarbeid mellom offentlig sektor, universiteter og teknologibedrifter.
Selv om praktiske kvantedatamaskiner som kan bryte dagens kryptering fortsatt ligger flere år frem i tid, viser de nye tiltakene at både myndigheter og næringsliv i økende grad betrakter kvantesikkerhet som et strategisk spørsmål.
For bedrifter betyr det at arbeidet med fremtidig cybersikkerhet i stadig større grad handler om å forberede seg på teknologier som ennå ikke er fullt utviklet, men som kan få betydelige konsekvenser når de først blir tilgjengelige.