I en artikkel publisert av Fox News Digital 19. desember 2025 omtales det hvordan den amerikanske regjeringen under president Donald Trump har kuttet mer enn 600 føderale regler og forskrifter i løpet av det siste året, samtidig som det er innført bare fem nye, i et omfattende dereguleringstiltak. Denne innsatsen blir omtalt som et av de mest ambisiøse forsøkene på avskaffelse av byråkratisk regelverk i amerikansk historie, og er knyttet til mål om betydelige kostnadssparing for både bedrifter og enkeltpersoner. Per Office of Management and Budget (OMB) sin egen rapport anslås netto besparelser knyttet til disse tiltakene til om lag 211,8 milliarder dollar i regnskapsåret 2025.
En strategi for mindre byråkrati
Bakgrunnen for den omfattende dereguleringen ligger i en executive order fra januar 2025, hvor Trump-administrasjonen instruerte at for hver ny regel som ble innført, skulle minst ti eldre regler fjernes. Dette satte et klart rammeverk for byråkratisk nedskalering gjennom året, og innebar at mer enn 1 300 forslag til regelendringer ble diskutert hos Office of Information and Regulatory Affairs (OIRA). Resultatet var 646 dereguleringstiltak i løpet av året, ifølge OMB.
Regjeringen har trukket fram eksempler på konkrete endringer som gir målbar forenkling for næringslivet og forbrukere. Blant annet er kravet om å fjerne sko ved TSA-sikkerhetskontroller ved flyplasser opphevet, noe som korter ned reisetid for passasjerer. En annen endring er at Financial Crimes Enforcement Network ved Finansdepartementet har fjerna en rapporteringsregel knyttet til eierskapsinformasjon for selskaper og enkeltpersoner, noe som skal redusere administrativt arbeid og kostnader for bedrifter.
Billionbesparelser og bedriftsperspektivet
Ifølge den amerikanske administrasjonen har dereguleringen hittil resultert i netto besparelser på mer enn 200 milliarder dollar – tilsvarende ca 2 billioner norske kroner – bare i 2025. Dette blir framhevet som et argument for at mindre byråkrati kan gi store gevinster for økonomien. En slik tilnærming har lenge vært etterspurt av næringslivsorganisasjoner og økonomiske tenketanker som mener at overdreven regulering kan hemme investeringer, redusere innovasjonstakten og øke kostnadene ved å drive virksomhet.
Fra et næringslivsperspektiv kan redusert regelbyrde ha konkrete fordeler. Lavere administrative kostnader gir rom for bedrifter til å allokere mer kapital til kjernevirksomhet, forskning og utvikling, og ansettelser. Framfor alt kan færre forskrifter bety kortere saksbehandlingstid, større forutsigbarhet og en mer dynamisk konkurransesituasjon.
Regjeringens nåværende rammeverk for deregulering viser et klart politisk prioriteringsskifte mot å redusere omfanget av føderale regler. For næringslivet kan dette representere en mulighet til å operere i et mindre byrdefullt regime, med potensial for økt konkurranseevne og lavere kostnader.
Kontrast til foregående administrasjon
Utviklingen settes i et tydeligere perspektiv når den sammenlignes med reguleringspolitikken under president Joe Biden. Ifølge tall omtalt av amerikanske myndigheter ble det i Biden-administrasjonens periode innført mellom om lag 400 og nærmere 800 nye føderale regler hvert år, ofte ledsaget av tilleggsreguleringer. En senior tjenestemann i administrasjonen har tidligere bekreftet at regelverksutvidelsene i stor grad besto av sammensatte og overlappende krav.
Samlede reguleringskostnader under Biden-administrasjonen akkumulert seg til rundt 1,8 billioner dollar gjennom perioden i Det hvite hus, ifølge beregninger fra American Action Forum, et sentrum-høyre-orientert politisk analyseinstitutt. Tallene brukes av kritikere som eksempel på hvordan økt regulatorisk kompleksitet kan påføre næringslivet betydelige kostnader over tid, både direkte gjennom etterlevelse og indirekte gjennom redusert handlingsrom.