Over 313 000 personer hadde oppdrag i 2025. For de fleste kom oppdragsinntektene i tillegg til annen jobb eller næringsvirksomhet, viser en analyse fra Statistisk sentralbyrå. 77 prosent av oppdragstakerne hadde også annet inntektsgivende arbeid gjennom året. Bare 28 prosent hadde oppdragslønn som sin største yrkesinntekt.
Tallene viser dermed hvor viktig det er å skille mellom personer som lever av oppdrag, og personer som mottar honorarer ved siden av annet arbeid.
Små beløp for de fleste
87 prosent mottok under 100 000 kroner i samlet oppdragslønn i 2025. Bare 3,8 prosent fikk minst 300 000 kroner. Samtidig hadde 46 prosent av oppdragstakerne mellom 20 og 64 år samlet lønn over 700 000 kroner fra oppdrag og ordinære jobber. Næringsinntekt er ikke medregnet.
Oppdragsbetalingen alene gir derfor et begrenset bilde av mottakerens økonomi. Et beskjedent honorar kan være et tillegg til en godt betalt jobb. Det samme beløpet kan ha langt større betydning for en person med lite annet arbeid.
Styreverv utgjør en stor del
Styremedlemmer og styreledere står for nær en tredjedel av oppdragsforholdene. Kreative yrker utgjør rundt tre prosent. Begrepet oppdragstaker favner dermed bredere enn mange forbinder med frilansarbeid. Et styrehonorar og betalingen for et journalistisk oppdrag havner i samme overordnede statistikk, selv om oppgavene er svært forskjellige. SSBs avgrensning omfatter betalte oppdrag uten ansettelse, som heller ikke utføres som selvstendig næringsvirksomhet. Statistikken dekker derfor ikke hele markedet for eksterne tjenester.
SSB understreker også at oppdrag og annet arbeid ikke trenger å ha foregått samtidig. En person kan altså ha skiftet mellom ulike former for arbeid gjennom året. Tallene forteller ikke i seg selv hvor mange som tok ekstraoppdrag på kveldstid, eller hvor mye ledig kapasitet de hadde.