Ifølge ferske tall fra SSB sank tjenestebalansen for norske ikke-finansielle foretak i tredje kvartal 2025 til et overskudd på bare 0,4 milliarder kroner. Eksporten av tjenester endte på 113,7 milliarder kroner, mens importen var 113,2 milliarder kroner.
Det markerer en kraftig reduksjon fra foregående kvartal og et markant fall sammenlignet med samme kvartal i fjor. Forskjellen mellom eksport og import – det som definerer tjenestebalansen – er redusert med 3,7 milliarder kroner siden forrige kvartal og med hele 7,3 milliarder kroner i sammenligning med tredje kvartal 2024.
Reduksjonen i tjenesteeksport skyldes ifølge tallene at enkelte tjenestekategorier har hatt svak utvikling, mens importen av tjenester har økt. Innenfor eksportsektorene har sjøtransport fortsatt en sentral rolle: disse tjenestene utgjorde 33,6 prosent av all eksport i kvartalet med en samlet verdi på 38,2 milliarder kroner — en marginal oppgang fra forrige kvartal, men en nedgang på om lag 9 prosent fra samme periode i fjor.
På importsiden er det forretnings- og profesjonstjenester, tekniske tjenester og IT-relaterte tjenester som dominerer. Importen av IT-tjenester utgjorde 19,2 prosent av total tjenesteimport i tredje kvartal 2025, mens forretnings- og tekniske tjenester sto for 18,3 prosent.
Samtidig viser SSB at handel med tjenester fortsatt er omfattende. Volumene for både import og eksport ligger på et høyt nivå sammenlignet med historiske gjennomsnitt, og tjenestehandelen fortsetter å være en viktig del av norsk næringslivs utenlandsforbindelser.
Hva kan dette bety for næringslivet og tjenestesektoren?
At tjenestebalansen nesten er nullet ut, gir en klar illustrasjon av utviklingens doble natur. Økt import av tjenester gir norske bedrifter tilgang til internasjonal kompetanse og løsninger, men det reduserte overskuddet viser samtidig at norsk tjenesteeksport i økende grad møter konkurranse og press over landegrensene. For næringslivet kan det bety at norske aktører må styrke konkurransekraft, differensiering og verdi for å forsvare eksportposisjonen — alternativt risikerer man svekket balanse når importen fortsetter å stige.
For eksportrettede bedrifter innen sjøtransport, tekniske tjenester, rådgivning, IT og konsulentvirksomhet — sektorer som tradisjonelt har bidratt til tjenesteoverskuddet — kan utviklingen være et varsel om at man må intensivere innovasjon, kvalitet og prisdisiplin. Samtidig er dette en påminnelse om at globale endringer i pris, regulering, valuta og etterspørsel kan påvirke norske tjenesteleveranser raskt.
For beslutningstakere og myndigheter peker utviklingen på behovet for å følge tjenestehandelen tett, styrke rammevilkår for eksportrettede bedrifter og stimulere digital omstilling og kompetanseutvikling. I en tid der globalisering og internasjonal tjenesteutveksling øker, blir Norges evne til å konkurrere på kvalitet og spesialisering mer avgjørende enn noen gang.