Kontoret ditt står kanskje tomt store deler av døgnet. Møterom, kjøkken, resepsjonsområde – alt er betalt for, men lite brukt. Nå viser internasjonale eksempler at små og mellomstore bedrifter kan gjøre god butikk på å la andre bruke lokalene sine – uten å bli eiendomsutviklere, og uten investering i ny infrastruktur.
I en tid hvor både kontorleie og driftskostnader øker, ser flere bedrifter til alternative inntektsstrømmer. En av de mest lavterskel metodene? Å leie ut ubrukt plass til andre – enten det er fotografer, studenter, kokker eller gründere som trenger midlertidig rom.
I London har The Guardian skrevet om et designbyrå som begynte å leie ut møterommet sitt i helgene til fotografer og makeup-artister. Lokalet hadde store vinduer og god belysning, og var derfor attraktivt for bryllupsforberedelser og fotoshoots. Ved å bruke plattformen Peerspace kunne byrået tjene mellom 300 og 500 pund i uka – nok til å dekke en stor del av husleien. Dette uten å endre noe ved virksomheten ellers.
Også i USA har utviklingen tatt fart. Forbes rapporterte i 2021 om hvordan en kafé i Chicago åpnet bakerommet sitt for mikroprodusenter om natten. Kaféen “The Biscuit Factory” inngikk avtale med småskalabakerier som brukte lokalene mellom klokken 22 og 05. Resultatet var en stabil inntekt på 2 000 dollar i måneden – oppnådd med minimal innsats fra kaféeierens side.
Tendensen er ikke begrenset til kreative bransjer eller matnæring. I Berlin har arkitektfirmaer sett nytten i å leie ut skrivebord og kontorhjørner til studenter og frilansere. Ifølge en artikkel i Handelsblatt tilbød firmaet Raumwerk Architekten arbeidsplasser til fem euro i timen – og flere av studentene ble senere rekruttert til praksis. Tiltaket skapte både ekstra inntekt og ny dynamikk på kontoret.
I Norge er dette markedet fortsatt relativt uutviklet, men potensialet er åpenbart. Finn.no gjør det enkelt å legge ut annonser, og man trenger verken en app eller avansert teknologisk løsning. Mange norske bedrifter har allerede de nødvendige ressursene – tomme rom, fleksibel tid og tilgang til internett. Det som mangler, er bare en bevissthet om muligheten.
For eksempel kan et kontor med godt lys egne seg til portrettfotografering. Et møterom kan brukes av kursarrangører på kveldstid. Et lunsjrom kan egne seg for foreningsmøter. Og en parkeringsplass med god tilgjengelighet kan leies ut til elbileiere i området.
Selvfølgelig krever dette noe mer enn bare vilje. Forsikringsvilkår må undersøkes, og eventuelle sikkerhetsrutiner bør være på plass. I tillegg er utleieinntekt skattepliktig, men dette åpner samtidig for at deler av driftsutgiftene kan bli fradragsberettigede. Et enkelt leieforhold krever heller ikke mye administrasjon – en enkel skriftlig avtale og tilgangsstyring er ofte tilstrekkelig.
Langt fra alle bedrifter har romslig plass eller strategisk beliggenhet. Men for dem som har det, kan dette være en måte å skape nye inntektsstrømmer, styrke lokale nettverk – og gjøre en miljømessig innsats gjennom bedre arealutnyttelse.
Det handler ikke nødvendigvis om å bli en aktør i utleiemarkedet. Det handler om å tenke smartere rundt det man allerede eier. I et marked hvor fleksibilitet og deling står høyt i kurs, kan det å la andre bruke kontoret være et lite grep med stor effekt.
