Det samlede sykefraværet steg til 6,7 prosent i andre kvartal. Økningen er liten, men utviklingen har nå pekt svakt oppover gjennom tre kvartaler. For norske virksomheter betyr fraværet nærmere ti millioner tapte dagsverk på bare tre måneder. Det sesongjusterte sykefraværet blant norske arbeidstakere økte fra 6,6 prosent i første kvartal til 6,7 prosent i andre kvartal 2026. Den beregnede oppgangen var på 0,6 prosent, og Statistisk sentralbyrå omtaler derfor nivået som omtrent uendret fra kvartalet før.
Bak den beskjedne bevegelsen i prosenttallet ligger likevel et betydelig fraværsvolum. Til sammen gikk 9,9 millioner dagsverk tapt som følge av sykdom i løpet av kvartalet.
– Sykefraværet var 6,7 prosent i andre kvartal. Dette er en liten økning fra forrige kvartal, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.
Tallene er sesongjustert, slik at normale variasjoner gjennom året i størst mulig grad er fjernet. Det gjør det lettere å sammenligne utviklingen fra ett kvartal til det neste. SSBs sykefraværsstatistikk utarbeides i samarbeid med Nav.
Det legemeldte fraværet veier tyngst
Det totale sykefraværet består av både egenmeldt og legemeldt fravær. I andre kvartal utgjorde det egenmeldte sykefraværet 1,0 prosent, mens det legemeldte sykefraværet lå på 5,7 prosent.
Det egenmeldte fraværet økte med 1,7 prosent fra kvartalet før. Det legemeldte fraværet steg til sammenligning med bare 0,4 prosent. Den prosentvise økningen var dermed størst for egenmeldingene, men fordi det legemeldte fraværet utgjør en langt større del av det samlede sykefraværet, var det likevel denne kategorien som bidro mest til oppgangen.
Utviklingen viser at det først og fremst er det lengre og dokumenterte sykefraværet som fortsatt preger fraværsbildet i norsk arbeidsliv. For arbeidsgiverne innebærer slike fravær normalt større utfordringer knyttet til bemanning, oppfølging, omfordeling av arbeidsoppgaver og bruk av vikarer enn kortvarige egenmeldinger.
Fraværsdagsverkene økte raskere enn arbeidsmengden
Sykefraværsprosenten beregnes ved å sammenligne antall sykefraværsdagsverk med antall avtalte dagsverk. Prosenten påvirkes derfor både av hvor mye arbeid som var planlagt utført, og hvor stor del av dette arbeidet som falt bort på grunn av sykdom. Antallet avtalte dagsverk økte med 0,1 prosent i andre kvartal. Samtidig steg antallet sykefraværsdagsverk med 0,8 prosent.
Flere avtalte dagsverk trekker isolert sett sykefraværsprosenten ned, fordi fraværet fordeles på et større samlet antall arbeidsdager. Men fordi sykefraværsdagsverkene økte betydelig mer enn de avtalte dagsverkene, gikk den samlede sykefraværsprosenten likevel opp.
For virksomhetene er det antallet tapte dagsverk som gir det mest håndfaste bildet av belastningen. Selv små prosentvise endringer får store konsekvenser når de regnes om til fravær på tvers av hele arbeidsmarkedet.
Tre kvartaler med svak oppgang
Sykefraværet var to prosent høyere i andre kvartal 2026 enn i samme kvartal året før. Samtidig har den kvartalsvise utviklingen vært svakt stigende gjennom de siste tre kvartalene.
Nivået er riktignok lavere enn under fraværstoppene i første kvartal 2022 og i perioden fra fjerde kvartal 2023 til tredje kvartal 2024. Likevel ligger sykefraværet fremdeles høyere enn det som har vært vanlig gjennom store deler av perioden SSB har sammenlignbare tall for.
Utviklingen gir derfor liten grunn til å avblåse utfordringene knyttet til fravær i arbeidslivet. Etter en periode med nedgang gjennom deler av 2025 har kurven igjen beveget seg forsiktig oppover.
For næringslivet handler sykefravær ikke bare om en statistisk prosentsats. Fraværet reduserer tilgjengelig arbeidskraft og kan gi høyere kostnader, lavere produktivitet og større belastning på kolleger som må dekke opp for ansatte som er borte. Konsekvensene kan være særlig krevende for små og mellomstore bedrifter, hvor hver enkelt medarbeider ofte utgjør en større del av den samlede kapasiteten.
Foreldre har høyest legemeldt fravær
SSB har samtidig publisert nye statistikkbanktabeller som fordeler det legemeldte sykefraværet etter familietype, antall barn og kjønn.
De første tallene viser at par og enslige med barn under 18 år hadde det høyeste legemeldte sykefraværet. For denne gruppen var fraværet på 6,2 prosent. Gruppen «andre familietyper», som blant annet omfatter par uten mindreårige barn og personer som bor sammen med voksne barn, fulgte etter med et legemeldt sykefravær på 5,9 prosent.
Tallene fordelt etter familietype er ikke sesongjustert. Det betyr at de ikke bør sammenlignes direkte fra ett kvartal til det neste, men med det samme kvartalet året før.
De nye tabellene kan etter hvert gi et mer detaljert bilde av hvordan familiesituasjon og omsorgsansvar henger sammen med sykefraværet. SSB understreker imidlertid at tallene alene ikke fastslår hvorfor enkelte familietyper har høyere fravær enn andre.
Samlet viser andre kvartal at sykefraværet fortsatt befinner seg på et høyt nivå, selv om den siste oppgangen isolert sett er liten. Med 9,9 millioner tapte dagsverk i løpet av tre måneder er fraværet fortsatt en betydelig kostnad – både for den enkelte virksomhet og for norsk økonomi som helhet.