Mens norske politikere ofte argumenterer for økt offentlig inngripen for å løse alt fra ulikhet til kriminalitet, viser Sveits at mindre stat kan gi bedre resultater. Denne artikkelen sammenligner landene på økonomi, skattenivå, offentlige ansatte, sysselsetting, selvmord, helse, kriminalitet og bærekraft, med vekt på Sveits’ fortrinn. Norge kan dog påkoste seg en overlegen seier, vi har langt flere NAV-kontorer enn sveitsernes tilsvarende kontorer.
Økonomiske tall: Sveits’ dynamiske motor
Sveits’ økonomi er nesten ikke til å tro, om man skal bruke sosialdemokratisk logikk. BNP per innbygger i 2024 var 103 000 USD (PPP-justert), mot Norges 94 000 USD Inflasjonen var lav på 1,4 prosent, sammenlignet med Norges 3,0 prosent, og økonomisk vekst nådde 1,3 prosent mot Norges 1,1 prosent. Sveits’ diversifiserte økonomi, drevet av finans, farmasøytisk industri og høyteknologi, gir stabilitet uten Norges oljeavhengighet. Innovasjon er Sveits’ trumfkort: landet topper Global Innovation Index 2024 (nr. 1) med 0,95 patenter per 1 000 innbyggere og 3,2 prosent av BNP til forskning og utvikling, mot Norges 0,25 patenter og 2,1 prosent brukt på forskning. Mens Norge lener seg på oljefondet, viser Sveits at bredde i næringslivet skaper varig velstand.
Fordel Sveits: Det er mulig å bli rik uten olje.
Skattenivå: Sveits’ lette byrde
Sveits’ skattepolitikk er et bevis på at mindre kan være mer. Totale skatteinntekter i 2023 var 28,5 prosent av BNP, mot Norges 39,0 prosent. Skattebelastningen for en enslig gjennomsnittsarbeider var 23,5 prosent, Europas laveste, sammenlignet med Norges 35,8 prosent. Desentraliserte kantoner fastsetter fleksible satser, med selskapsskatt fra 11,85 prosent i Zug til 21,04 prosent i Genève, og en moms på 7,7 prosent. Norge, med 25 prosent moms og høye inntektsskatter, finansierer velferd, men til en pris: redusert konkurransekraft. I 2025 foreslår Norge å senke inntektsskatt for lavinntekter, men skattebyrden forblir tung. Sveits viser at lave skatter kan gi høykvalitets tjenester, en kontrast til Norges tro på at mer skatt løser alt.
Fordel Sveits: Mindre skatt, større frihet – en lekse norske politikere burde studere.
Statens andel av BNP: Sveits’ slanke styring
Sveits’ offentlige utgifter var 33,5 prosent av BNP i 2023, mot Norges 49,5 prosent. Ekskluderer Norge oljesektoren fra tallene er vi oppe i 62 prosent. Med en offentlig gjeld på 38,3 prosent og et budsjettoverskudd på 0,2 prosent i 2024, opprettholder Sveits finansiell disiplin via sin “gjeldsbrems” . Desentralisering gir effektivitet: kantoner og kommuner håndterer helse og utdanning uten sentrale mastodonter. Norge, med et overskudd på 12 prosent av BNP (688 milliarder NOK) i 2024, drar nytte av oljeinntekter, men høye utgifter og statlig eierskap (35 prosent av Oslo Børs) er gode indikasjoner på overdreven statlig innblanding, for å si det forsiktig. I 2025 planlegger Norge å bruke 460 milliarder NOK fra oljefondet, men dette maskerer en mindre bærekraftig modell. Sveits viser at staten kan være liten, men mektig.
Fordel Sveits: Sveits beviser at en slank stat kan levere, mens Norges tunge hånd kan være problemet, ikke løsningen.
Offentlige ansatte: Sveits’ effektive fåtall
Bare 22 prosent av Sveits’ arbeidsstyrke (1,1 millioner av 5,1 millioner) jobber i offentlig sektor, mot 34 prosent i Norge (950 000 av 2,8 millioner). Sveits’ desentraliserte system sikrer høykvalitets tjenester med minimal bemanning, mens Norges store offentlige sektor, dominert av helse og omsorg, krever betydelige ressurser. I 2025 vil Norges budsjettøking til sykehus og politi øke antallet ansatte marginalt. Sveits’ evne til å levere med færre utfordrer Norges tro på at flere offentlige jobber er svaret.
Fordel Sveits: Sveits’ kompakte offentlige sektor er som en elitesoldat – få, men uslåelige.
Sysselsetting: Sveits’ arbeidsmarkedseffektivitet
Sveits’ sysselsettingsgrad blant den yrkesaktive befolkningen (15–64 år) var 80,7 prosent i 2023, mot Norges 78 prosent. Arbeidsledigheten var 4,2 prosent i Sveits og 3,8 prosent i Norge, men Sveits’ fleksible arbeidsmarked og lave skatter tiltrekker global talent. Norge, med høye skatter og arbeidsgiveravgifter, har et robust arbeidsmarked, men oljeavhengighet gjør det sårbart. Sveits’ desentraliserte økonomi og sterke private sektor (80 prosent av sysselsettingen) gir en dynamikk Norge sliter med å matche.
Fordel Sveits: Sveits’ arbeidsmarked er som en velsmurt maskin, mens Norges oljedrevne motor kan hoste i fremtiden.
Selvmord: Sveits’ overraskende fordel
Selvmordsraten i Sveits var 10,7 per 100 000 innbyggere i 2023, mot Norges 13,3 i 2024 (WHO, SSB). Det er godt gjort, når vi vet at Sveits tillater assisterte selvmord for terminalt syke. Er det en sammenheng mellom lykke, livslyst og det å ikke bli skattet og regulert ihjel?
Fordel Sveits: Sveits’ lavere selvmordsrate viser at effektivitet kan gi mental robusthet.
Helse: Sveits’ kvalitet over kvantitet
Sveits brukte 12 500 USD per innbygger på helse i 2023, mot Norges 10 500 USD (OECD, SSB). Forebyggbar dødelighet var 65 per 100 000 innbyggere i Sveits, mot 68 i Norge. På godt norsk betyr det at betyr at i Sveits døde 65 personer per 100 000 innbyggere av årsaker som kunne vært unngått gjennom forebyggende tiltak eller tidlig behandling, mens i Norge var tallet altså høyere, og sykehusinnleggelser var lavere (160 vs. 170 per 1 000). Sveits’ privatisert-regulerte system gir topp kvalitet, mens Norges offentlige modell sikrer universell dekning, men med lengre ventetider.
Fordel Sveits: Sveits’ helsevesen er som en sveitsisk sjokolade – raffinert og førsteklasses.
Kriminalitet: Sveits’ trygge gater
Sveits’ drapsrate var 0,5 per 100 000 innbyggere i 2023, mot Norges 0,6, og total kriminalitet var lavere (4 900 vs. 6 000 lovbrudd per 100 000) (BFS, SSB). Sveits’ lave vinnings- og voldskriminalitet reflekterer sterk sosial kontroll, mens Norge sliter med økende ungdomsvold (200 prosent økning i Oslo siden 2005). Sveits’ effektive politi og lokalsamfunn viser at mindre statlig inngripen kan gi tryggere gater.
Fordel Sveits: Sveits’ sikkerhet er som deres banker – bunnsolid.
Men Norge er gode på noe! Antall NAV-kontorer per innbygger
Til tross for Sveits’ dominans, vinner Norge på antall NAV-lignende kontorer per innbygger. Norge har 225 NAV-kontorer for 5,5 millioner innbyggere, eller 4,1 kontorer per 100 000 (NAV, 2024). Sveits’ tilsvarende arbeids- og velferdstjenester (via kantonale Sozialdienste) er færre, med anslagsvis 1,8 kontorer per 100 000 (basert på 160 kontorer for 8,9 millioner.
Fordel Norge: Flere NAV-kontorer – en seier alle byråkrater elsker
Hva med forskjellen mellom fattig og rik? Den er noe høyere i Sveits. Og det er nettopp derfor venstresiden i Norge vinner valg etter valg: Hvis du kan få folk til å tro at likhet er en verdi i seg selv, så er det bare å kjøre på – helt uavhengig av resultatene.
Konklusjon: Norge bør lære av de beste, akkurat som SMBer gjør, for å komme seg opp og frem her i verden
