Det er steile fronter mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet rundt EUs fjerde energimarkedspakke. Veto i forhold til EØS-avtalen har Norge aldri benyttet seg av. Blir det regjeringskrise?
Nasjonal kontroll
Regjerings- og partimedlemmer sentralt i både Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser klare uenigheter utad, rundt EUs fjerde energimarkedspakke. Sentrale krefter i Arbeiderpartiet har i lang tid ønsket å ta Norge inn i den Europeiske Unionen. Senterpartiet derimot har ikke lagt skjul på at nasjonal kontroll, i både energipolitikken, som annen politikk, har vært viktig for de. Det er nok på nasjonal selvhevdelse versus globalt samarbeid regjeringspartiene er fjernest fra hverandre i politikken.
Tikkende bombe?
Med utgangspunkt i Senterpartiets nasjonale fokus og Arbeiderpartiets globale fokus, kan man kanskje spørre seg om dette samarbeidet har vært en tikkende bombe under hele regjeringsperioden? Med energikrisen som har vært svingende over de siste årene, er nok EUs fjerde energimarkedspakke egentlig den første saken hvor uenighetene har vært for vanskelig å komme over for dagens regjering. Enkelte prinsipper kan man bare ikke gi slipp på, om man fortsatt skal ha en viss støtte i sitt eget politiske grunnfjell.
EUs fjerde energimarkedspakke
Hva er EUs fjerde energimarkedspakke? Den inneholder en hel rekke lov-endringer, med mål om å styrke forbrukerrettigheter, øke konkurransen på strømmarkedet og legge til rette for mer fornybar energi. Det siste punktet er nok den største utfordringen. I Norge som en olje- og gassproduserende nasjon, er det mange nasjonale interesser som står på spill. Grønn energi, med enorme statlige overføringer, er heller ikke populært i alle politiske miljøer i Norge. Mange mener at Norge allerede produserer noe av verdens mest rene energi fra før. Det å bruke penger på for eksempel elektrifisering av sokkelen og andre ekstremt kostbare tiltak, er ikke bare populært, ei heller blant alle i Arbeiderpartiet. Senterpartiet frykter at EUs fjerde energimarkedspakke vil gjøre at man på sikt mister nasjonal kontroll over strømmarkedene. Her er Arbeiderpartiet uenig, og vil innføre pakken snarest mulig, til et EU som er utålmodige, og mener de har ventet lenge nok på at Norge skal bli enige med seg selv.
Veto i EØS-avtalen
Hva man tenker i de indre sirkler i Senterpartiet er ikke godt å vite, men at de nok er inne på tanken om å legge ned veto til EUs fjerde energimarkedspakke, er nok ikke usannsynlig. Med så mange bestemmelser EU avgjør på vegne av oss i Norge, gjennom EØS-avtalen, er det i grunn helt utrolig at Norge til nå ikke har lagt ned veto mot en eneste beslutning EU har gjort på vegne av oss. Med debatten rundt Acer, som riktignok avtok mest etter innføringen, er nok Senterpartiets ledelse på tå hev for å ikke miste fotfeste i sin velgermasse. EUs fjerde energimarkedspakke kan fort bli en stollek hvor ingen ønsker å sitte med skylden under valget i september.
Kutte kabler?
Å kutte kabler til utlandet virker å være mer og mer et folkelig krav, for å få bedre kontroll på våre egne strømpriser. Hvor sannsynlig er dette? Veldig lite, med tanke på at disse avtalene ofte er for veldig mange år om gangen. De eneste som er sannsynlige å kutte, er de to kablene til og fra Danmark, som er gamle, og i ferd med å gå ut på avtale. Spørsmålet er om disse skal pusses opp til videre bruk, eller lukkes for godt. Det kan fort bli politisk flertall for å legge disse ned. Effekten er dog relativt liten av kun disse to kablene, så det blir nok ikke rimeligere priser til Kari og Ola Nordmann med det første ut fra dette. Utbygging av nye kabler derimot, vil nok bli vanskelig å overbevise velgerne om som en fornuftig innvestering for fremtiden.
Folkelig krav
Folk er sinte på både ustabile, og ikke minst høye strømpriser. Selv med strømstøtte blir fakturaen gjerne dyr, i et kaldt vinterland kan det kanskje være vanskelig for den enkelte velger å akseptere dette som den nye hverdagen, som enkelte politikere og ledere innen strømselskapene hevder vi må akseptere. Dette er ikke et salgbart politisk budskap i Norge. Ennå verre er situasjonen for næringslivet, som ikke har noen form for strømstøtte. Mange bedrifter har gått konkurs grunnet de ekstremt høye strømprisene de siste årene.
Hva blir veien videre?
I og med at valget allerede er i september 2025, er det ikke lenge igjen av denne stortingsperioden. Det er nok tvilsomt at et alternativ til Jonas Gahr Støre melder seg på med så kort tid igjen. Støre kan selvsagt stille kabinettspørsmål rundt EUs fjerde energipakke, og dermed ende regjeringsperioden til AP og SP, men det er kanskje mer sannsynlig at Senterpartiet trekker seg ut av regjeringen? Dette levner Arbeiderpartiet til å lede regjeringen alene, til svak støtte fra SP og SV i løpet av de siste månedene av regjeringstiden. Skjer dette vil regjeringen nærmest bare fungere som en administrasjonsregjering til neste valg.
Upopulær regjering
Som vi tidligere har avslørt her på DinBedrift.no, er dagens regjering ekstremt upopulær, generelt kan man ha belegg for dette, med meningsmålinger hvor Høyre og Fremskrittspartiet alene ofte har rent flertall for tiden. I næringslivet spesifikt, hvor Respons Analyse utførte en spørreundersøkelse på vegne av SMB Norge, Bergen Næringsråd og Næringsforeningen i Ålesundregionen, ønsket kun 3% av de spurte at Jonas Gahr Støre skal fortsette som statsminister.
Dramatiske skatteendringer
Grunnen til de ekstremt dårlige resultatene for Regjeringen Støre innen næringslivet, er nok for det meste de dramatiske skatte-endringene regjeringen har gjennomført over de tre siste årene. Her har mediene sviktet sin jobb i stor grad over de siste årene, ved å la regjeringspolitikere slippe unna med feil fakta. Mediene har heller ikke vært dyktige nok til å forstå endringene som er gjort i løpet av regjeringens styre. Gang på gang har politikere fått påstå at de bare har gjort en liten endring, i å øke formuesskatten fra 0,85% til 1,1%. I næringslivet vet man at dette ikke er hele bildet. Når verdsettelsesrabatten er satt ned fra 45% til 20% i løpet av regjeringsperioden, trenger man ikke avanserte mattekunnskaper for å forstå hvilken enorm effekt dette har hatt på lokalt eierskap i Norge.
Ting kan skje raskt
Når en regjeringskrise er i gang, kan ting skje raskt. Det er ingen tvil om at regjeringen nå nok jobber på høygir for å fremstå mer samlet utad enn hva realiteten nok er. Denne artikkelen i seg selv kan bli utdatert i løpet av dager, eller timer om så. Skjer noe slikt skal vi selvsagt følge utviklingen videre.
Har du innspill til denne saken, eller andre saker, kontakt [email protected]