Prisveksten i Norge steg til 3,0 prosent i juli, opp fra 2,7 prosent måneden før. Høyere priser på strøm og nettleie forklarer en stor del av oppgangen, mens den underliggende prisveksten holdt seg uendret, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.
Konsumprisindeksen (KPI) steg 1,1 prosent fra juni til juli 2026. Sammenlignet med juli i fjor var prisene 3,0 prosent høyere, mot en tolvmånedersvekst på 2,7 prosent i juni.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var det særlig prisene på elektrisitet og nettleie som bidro til at tolvmånedersveksten økte. Prisene på elektrisitet inkludert nettleie steg 7,3 prosent fra juni til juli. Til sammenligning falt disse prisene 2,3 prosent i samme periode i fjor.
Dermed økte tolvmånedersveksten for elektrisitet og nettleie med nær ti prosentpoeng fra juni til juli.
Strøm forklarer mye av oppgangen
Utviklingen i energiprisene fikk betydelig utslag på den samlede konsumprisindeksen.
SSB opplyser at elektrisitet inkludert nettleie bidro til å trekke tolvmånedersveksten i KPI opp med 0,3 prosentpoeng fra juni. Den samlede tolvmånedersveksten i KPI økte samtidig med 0,3 prosentpoeng, fra 2,7 til 3,0 prosent.
Ifølge SSB skyldtes prisøkningen blant annet varslede økninger i nettleien hos flere av de største nettselskapene. I tillegg steg strømprisene i samtlige prisområder med unntak av Nord-Norge.
Tallene illustrerer dermed hvor stor betydning energiprisene kan få for den samlede inflasjonen fra én måned til en annen.
Underliggende prisvekst uendret
Et annet bilde kommer frem når energivarer og avgiftsendringer holdes utenfor. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) viste en tolvmånedersvekst på 2,7 prosent i juli. Det var samme nivå som i juni.
Forskjellen mellom utviklingen i KPI og KPI-JAE var dermed tydelig i juli. Mens den samlede prisveksten steg med 0,3 prosentpoeng, var den underliggende prisveksten uendret.
KPI-JAE brukes blant annet for å få et bilde av prisutviklingen når direkte utslag fra energipriser og avgiftsendringer fjernes. Utviklingen viser at økningen i den samlede inflasjonen i juli ikke var uttrykk for en tilsvarende bred økning i den underliggende prisveksten.
Matprisene steg kraftig fra juni
Også matvareprisene økte betydelig fra juni til juli. Prisene på matvarer steg 3,1 prosent på én måned. Juli er tradisjonelt en måned med prisendringer i dagligvaremarkedet, og matvareprisene har også tidligere vist betydelige utslag på denne tiden av året.
Månedsveksten var likevel lavere enn i juli i fjor. Da steg matvareprisene 4,6 prosent fra juni.
Det førte til at tolvmånedersveksten for matvarer falt til 0,9 prosent i juli. Ifølge SSB må man tilbake til mars 2022 for å finne sist gang tolvmånedersveksten for matvarer var lavere enn én prosent.
Matvarene bidro dermed til å dempe utviklingen i den samlede tolvmånedersveksten, til tross for den kraftige prisøkningen fra juni til juli.
Dyrere å reise i feriemåneden
Flere transport- og reisetjenester ble også dyrere i juli. Prisene på båttransport steg 12,8 prosent fra juni, mens flyprisene økte med 11,2 prosent. Pakkereiser ble 2,2 prosent dyrere.
SSB viser blant annet til innføringen av sommertakster på flere fergestrekninger som forklaring på den sterke månedsveksten for båttransport.
Prisøkningene må ses i sammenheng med at juli er en viktig feriemåned, hvor etterspørselen etter en rekke reise- og transporttjenester normalt er høy.
Energiprisene gir store utslag
Juli-tallene viser samtidig hvordan utviklingen i enkeltkomponenter kan påvirke det overordnede inflasjonstallet betydelig. Den samlede tolvmånedersveksten økte fra 2,7 prosent i juni til 3,0 prosent i juli. Samtidig holdt KPI-JAE seg uendret på 2,7 prosent.
Det betyr at utviklingen i den ordinære konsumprisindeksen og den underliggende prisveksten gikk i forskjellige retninger.
Strøm og nettleie var den viktigste forklaringen på forskjellen.
Energipriser har også betydning utover husholdningenes direkte strømregninger. Elektrisitet er en innsatsfaktor for store deler av norsk næringsliv, og utviklingen i energikostnadene kan derfor påvirke kostnadsnivået for bedrifter innen blant annet handel, industri, servering, lager og tjenesteyting.
Hvor mye slike kostnadsøkninger eventuelt slår videre ut i prisene på andre varer og tjenester, varierer mellom næringer og over tid.
Inflasjonen fortsatt over målet
Med en tolvmånedersvekst på 3,0 prosent ligger den samlede prisveksten fortsatt over Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent.
Også KPI-JAE på 2,7 prosent ligger over målet.
Juli-tallene viser imidlertid at det er betydelige forskjeller mellom de ulike komponentene i konsumprisindeksen. Mens strøm og nettleie trakk den samlede prisveksten opp, bidro blant annet utviklingen i matvareprisene til å trekke tolvmånedersveksten i motsatt retning.
For vurderingen av inflasjonsutviklingen er det derfor ikke bare nivået på den samlede konsumprisindeksen som er relevant, men også hvilke varer og tjenester som står bak endringene.
I juli var energiprisene den klart viktigste årsaken til at den samlede prisveksten tiltok.