[vc_row][vc_column][vc_row_inner][vc_column_inner][vc_column_text]Fremskrittspartiets Morten Ørsal Johansen, som sitter i næringskomiteen på Stortinget, vil reversere tvangsmulktregimet som ble innført i 2017. Til nettsiden Næringspolitikk.no sier han at hele ordningen gjør han ubekvem.
Les også: Savner tydelig satsing på hverdagsnæringslivet
– Jeg blir ubekvem av ordningen. Det ville vært en fordel å reversere hele greia. Eller å finne en bedre ordning. Det er viktig at bedrifter følger lover og regler, men da må straffen stå i forhold til forseelsen som gjøres, sier Ørsal Johansen.
– Når det ikke skilles mellom multikonsern eller småbedrift med 4-5 ansatte, så svir det mer for den lille bedriften. Da har du et system som oppfattes som urettferdig og som faktisk er urettferdig, konstaterer han videre overfor Næringspolitikk.no.
Mulige endringer
Siden den nye skatteforvaltningsloven med endrede regler for tvangsmulkt trådte i kraft ved inngangen til 2017 har Skatteetaten krevd norske bedrifter for langt over 1 milliard kroner i bøter for forglemmelser og feil knyttet til forskjellige former for obligatorisk rapportering.
Les med om tvangsmulktregimet og skriv under oppropet her:
-Dette er en sak som er høyt oppe på vår prioriteringsliste. Vi har hatt en rekke møter med både Finansdepartementet og Næringsdepartementet og har grunn til å tro at det vil være mulig å få til endringer, konstaterer Bedriftsforbundets leder Olaf Thommessen.[/vc_column_text][/vc_column_inner][/vc_row_inner][/vc_column][/vc_row][vc_row css=”.vc_custom_1532422386768{background-color: #f1f1f1 !important;}”][vc_column][vc_row_inner][vc_column_inner][vc_single_image image=”139″ img_size=”35×35″ alignment=”center” css=”.vc_custom_1532594973567{margin-bottom: 0px !important;}”][vc_column_text]
– Det ville vært en fordel å reversere hele greia. Eller å finne en bedre ordning.
Morten Ørsal Johansen (Frp)
[/vc_column_text][/vc_column_inner][/vc_row_inner][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_row_inner][vc_column_inner][vc_column_text]
Tydelige krav
I mai lanserte Bedriftsforbundet «Tvangsmulkaksjonen» hvor følgende krav ble stilt:
1) Ha differensierte satser i tvangsmulkten slik at små bedrifter gis lavere tvangsmulkt enn store bedrifter. Eksempelvis 250 kr per dag for selskaper med omsetningen under 1 mill. kr og maks opptil 10.000 kr.
2) Gi unntak for krav til utfylling og levering av aksjonærregisteroppgaven hvis det ikke er noen endringer.
3) Ha bedre kommunikasjon og varslingssystemer fra Skatteetaten ved varsel om ilagt tvangsmulkt. Innføring av eksempelvis SMS-varsling og brev til styreleders hjemmeadresse, i tillegg til tiltakene som gjennomføres i dag.
4) At betaling av tvangsmulkt først skal skje etter at en eventuell klage har blitt behandlet. I dag må tvangsmulkten betales selv om selskapet har klaget på vedtaket. Dette binder opp mye av kontantstrømmen og kan føre til at mindre selskaper går konkurs som følge av feilaktig ilagt tvangsmulkt.
5) At det utvises en større grad av skjønn i forbindelse med klagebehandling.[/vc_column_text][/vc_column_inner][/vc_row_inner][/vc_column][/vc_row][vc_row css=”.vc_custom_1532422386768{background-color: #f1f1f1 !important;}”][vc_column][vc_row_inner][vc_column_inner][/vc_column_inner][/vc_row_inner][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_row_inner][vc_column_inner][/vc_column_inner][/vc_row_inner][/vc_column][/vc_row]