Et bredt flertall i finanskomiteen ber nå regjeringen utrede et plattformnøytralt fritak for merverdiavgift på nyhetstjenester. Forslaget kan få stor betydning for norske mediehus som i stadig større grad konkurrerer om lesere og abonnenter på digitale plattformer.
Bakgrunnen er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe og Tage Pettersen, som ønsket å få klarlagt både provenyeffekten av et slikt fritak og hvilke juridiske begrensninger som eventuelt må på plass for å unngå utilsiktede konsekvenser. Finanskomiteen har nå behandlet saken og anbefaler at regjeringen går videre med en bredere utredning.
Vedtaket innebærer at regjeringen skal se nærmere på hvordan et plattformnøytralt momsfritak kan utformes, hvilke inntektsvirkninger det vil få for staten, og hvordan ordningen kan avgrenses slik at den støtter sitt opprinnelige formål.
Uenighet om kostnadene
Et sentralt stridspunkt i debatten har vært de økonomiske konsekvensene av et slikt fritak. Finansdepartementet har tidligere anslått at provenytapet ved å innføre et plattformnøytralt fritak kan være om lag 600 millioner kroner årlig. Dette tilsvarer omtrent det samme som provenyet staten forventet å hente inn da fritaket for elektroniske nyhetstjenester ble avviklet i 2023.
Samtidig peker finanskomiteen på at det ikke synes å eksistere en felles forståelse mellom myndighetene og mediebransjen om hvor stort provenytapet faktisk vil være. Nettopp denne uenigheten er en viktig årsak til at et flertall nå ønsker en ny og mer omfattende utredning.
Forslaget som fikk støtte i komiteen ber regjeringen involvere berørte aktører i arbeidet, slik at både bransjen og myndighetene kan bidra til et mer helhetlig beslutningsgrunnlag før Stortinget eventuelt tar stilling til konkrete endringer.
Frykter utilsiktede virkninger
Finansdepartementet har tidligere uttrykt betydelig skepsis til modellen som har vært foreslått fra deler av mediebransjen. I sitt svar til finanskomiteen peker finansminister Jens Stoltenberg på at et fritak utformet i tråd med tidligere innspill fra Mediebedriftenes Landsforening kan føre til de samme problemene som lå bak avviklingen av den tidligere ordningen.
Departementets vurdering er at distributører og strømmetjenester kan få mulighet til å selge sports- og underholdningsinnhold med redusert avgiftsbelastning dersom slike produkter pakkes sammen med nyhetsinnhold. Resultatet kan bli at avgiftsfritaket får en langt bredere virkning enn det som opprinnelig var tenkt.
Finansdepartementet peker også på at enkelte modeller kan reise EØS-rettslige spørsmål fordi de potensielt kan forskjellsbehandle norske og utenlandske tilbydere av medietjenester.
Mediebransjen får ny mulighet
Selv om finansministeren har gjort det klart at departementet ikke ønsker å revurdere sine egne provenyberegninger i samarbeid med de berørte aktørene, velger Stortingets flertall likevel å be om en bredere gjennomgang.
Bak vedtaket står representanter fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre. Komiteens flertall understreker at en fri og uavhengig presse er en grunnleggende forutsetning for et velfungerende demokrati, og mener derfor at det er viktig å finne løsninger som både ivaretar medienes rammevilkår og hensynet til statens inntekter.
For norske mediebedrifter kommer saken på et tidspunkt der mange aktører opplever krevende markedsforhold, økt internasjonal konkurranse og press på abonnementsinntektene. Et eventuelt nytt momsfritak kan derfor få stor betydning for bransjens økonomi og konkurransekraft i årene som kommer.
Kan påvirke fremtidens mediepolitikk
Finanskomiteens innstilling innebærer ikke at et nytt momsfritak blir innført. Derimot markerer vedtaket at et bredt flertall på Stortinget ønsker et mer oppdatert og grundig kunnskapsgrunnlag før spørsmålet avgjøres.
Utredningen som nå skal gjennomføres vil derfor kunne bli et viktig premiss for fremtidig mediepolitikk. Dersom regjeringen finner en modell som både begrenser provenytapet og unngår de juridiske utfordringene som tidligere har blitt påpekt, kan debatten om et plattformnøytralt momsfritak få ny aktualitet.
For mediebransjen betyr dette at spørsmålet langt fra er avsluttet. Tvert imot kan den kommende utredningen bli starten på en ny diskusjon om hvordan norske nyhetsmedier skal sikres konkurransedyktige rammevilkår i en stadig mer digital mediehverdag.