Næringsinntektene for personlig næringsdrivende økte markant i 2024, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). For enkeltpersonforetak der eieren hovedsakelig lever av næringsvirksomheten, steg den gjennomsnittlige næringsinntekten med 6,0 prosent fra året før. Det er en tydelig oppgang sammenlignet med 2023, da veksten var lavere, og det gir et mer optimistisk bilde av inntektsutviklingen blant selvstendig næringsdrivende.
Samtidig viser SSB at oppgangen i stor grad er konsentrert. Veksten i samlet næringsinntekt drives nesten helt av næringsdrivende innen primærnæringene og helse- og sosialtjenester. Det betyr at mye av forbedringen i tallene kommer fra noen få bransjer, mens utviklingen er svakere i flere andre næringer som tradisjonelt har mange små foretak.
Primærnæringene snudde etter svakt år
En av de tydeligste endringene i 2024 finner SSB i primærnæringene. For enkeltpersonforetak med hovedinntekt fra primærnæring var den gjennomsnittlige veksten i næringsinntekt nær 10 prosent i 2024. Det beskrives som en betydelig korreksjon etter en liten nedgang i 2023, men likevel ikke like sterk som i rekordåret 2022.
At primærnæringene får et løft, har stor betydning for totalen, både fordi inntektene kan svinge mer fra år til år, og fordi denne gruppen samlet kan gi tydelige utslag når utviklingen snur i riktig retning.
Bygg og anlegg: Liten vekst – men færre foretak
Mens primærnæringene løftet seg tydelig, er bildet mer blandet i bygg og anlegg. SSB viser til at næringsdrivende i bygge- og anleggsvirksomhet hadde 2,6 prosent vekst i næringsinntektene i 2024, opp fra en liten nedgang året før.
Men samtidig fremstår denne delen av statistikken som en påminnelse om at inntektsvekst ikke nødvendigvis betyr at bransjen er i god form. SSB peker på at det har blitt 1 290 færre foretak i bygge- og anleggsnæringen i perioden 2022–2024, en nedgang på nær 7 prosent. I praksis kan det tyde på en tøffere virkelighet for mange små aktører, der noen legger ned eller forsvinner ut av statistikken, selv om snittinntekten for de som står igjen øker noe.
Svakt år i flere “kunnskapsnæringer”
SSB trekker også frem at 2024 var relativt svakt for personlig næringsdrivende innen informasjon og kommunikasjon, samt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Det er næringer der mange jobber som selvstendige konsulenter, frilansere eller små leverandører mot både privat og offentlig sektor. Når disse gruppene har et svakere år, kan det være et signal om at etterspørselen i markedet er mer forsiktig, eller at konkurransen har tiltatt.
Når snittet øker, kan avstanden også øke
Et viktig poeng i SSBs statistikk er at den beskriver gjennomsnittlig næringsinntekt for dem som hovedsakelig lever av næringsvirksomhet. Når gjennomsnittet stiger, er det ikke nødvendigvis ensbetydende med at “alle får det bedre”. Økning i snitt kan også komme av at de mest lønnsomme aktørene får et kraftig løft, eller at noen med lave inntekter faller ut av gruppen. Derfor gir tallene først og fremst en indikasjon på retning og styrke i inntektsutviklingen, ikke en garanti for at utviklingen er jevnt fordelt mellom næringer og individer.
Det er nettopp derfor SSBs hovedfunn om konsentrasjon er så viktig: Når primærnæringer og helse- og sosialtjenester står for nesten hele veksten i sum, antyder det at store grupper av selvstendige i andre bransjer ikke har hatt samme medvind.
Betydningen for småbedrifter og arbeidsmarkedet
For norsk næringsliv er inntektsutviklingen blant personlig næringsdrivende en tidlig indikator på hvordan små aktører faktisk har det. Enkeltpersonforetak er ofte første ledd i verdikjeden: underleverandører, lokale tjenesteytere og spesialister som merker endringer i etterspørsel raskt. Når SSB viser samlet inntektsvekst, er det i utgangspunktet et positivt signal. Men når den samme statistikken samtidig viser at veksten i stor grad bæres av et fåtall næringer, kan det peke mot en økonomi der deler av småbedriftssegmentet fortsatt har en mer krevende hverdag.