I revidert nasjonalbudsjett for 2025 nedjusteres anslagene for privat konsum og investeringer, mens offentlig forbruk øker. Kritikken mot regjeringens pengebruk tiltar, særlig ettersom oljepengebruken nå overstiger nivået fra pandemien. – Pengebruken tar aldri slutt, hevder Sløseriombudsmannen Are Søberg.
Revidert nasjonalbudsjett for 2025 viser tydelige skift i de økonomiske forventningene sammenlignet med fjorårets statsbudsjett. Ifølge de nye tallene reduseres vekstanslagene for privat konsum og investeringer, mens offentlig konsum øker. Det er en utvikling som tyder på at staten igjen styrker sin rolle i økonomien – på bekostning av privat næringsliv og husholdninger.
Kritikken lar ikke vente på seg. Blant de som reagerer skarpest er Are Søberg, kjent som Sløseriombudsmannen. På sin Facebook-side skriver han:
«2025, dette året hvor folk skulle få kjøpekraft, investeringene skulle blomstre og staten skulle levere nøkterne budsjetter!»
I stedet viser budsjettet at forventet privat konsum er justert ned fra 3,1 % til 2,0 %, mens offentlig konsum er justert opp fra 1,5 % til 2,1 %. Samtidig reduseres anslagene for fastlandsinvesteringer fra 5,1 % til 3,3 %.
Søberg peker på et mønster der pengebruken i offentlig sektor aldri reverseres – selv etter at krisene er over.
«Det dukker hele tiden opp slike kriser […], men pengebruken går aldri ned når krisen er over. Politikerne legger bare på mer og mer, og dermed eser staten ut så lenge ingen rydder opp,» skriver han.
Historisk utvikling
Siden finanskrisen i 2008 har Norge hatt en rekke kriseutløste utgiftsøkninger: oljeprisfallet i 2014, flyktningkrisen i 2016, pandemien i 2020–21 og nå Ukraina-krigen. Revidert budsjett peker på Ukraina som viktigste forklaring på dagens økte utgifter, og foreslår et nytt bistandsprogram med 7 milliarder kroner til Ukraina i 2025.
Likevel viser tallene at den strukturelle oljepengebruken nå er høyere enn under pandemien, målt som andel av BNP for Fastlands-Norge. Regjeringen anslår bruken av oljepenger til 439,5 milliarder kroner i 2025, tilsvarende 2,9 % av BNP for Fastlands-Norge – opp fra 2,7 % i det opprinnelige budsjettet.
Et spørsmål om prioritering
Regjeringen forsvarer økningen med henvisning til behovet for sikkerhet, bistand og grønn omstilling. Men Søberg også rekke andre kritikere peker på at regjeringen ikke makter å prioritere
