Til tross for at det er vedtatt over 29 000 nye lover og forskrifter siden 2015, har ikke regjeringen noen samlet oversikt over hva dette koster næringslivet. Høyres stortingsrepresentant Anna Molberg har bedt næringsministeren om tall, men fikk til svar at slike kostnader verken beregnes eller dokumenteres samlet i dag. Økonomi24 omtalte nylig saken.
Regeleksplosjon siste ti år
I perioden 2015 til 2024 ble det kunngjort 1 315 lover i Norsk Lovtidend, hvorav 186 var nye lover, ifølge tall fra Lovdata. I tillegg ble det publisert 15 782 sentrale forskrifter og 11 925 regionale og lokale forskrifter. Mange av disse ble innført under pandemien, særlig med hensyn til smittevern, men det er rimelig å anta at en betydelig andel har direkte eller indirekte betydning for næringslivet.
Bakgrunnen for de oppsiktsvekkende tallene ble fremhevet i et skriftlig spørsmål fra Anna Molberg (H) til næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i Stortingets skriftlige spørretime. Molberg ba om en oversikt over nye pålegg overfor næringslivet det siste tiåret, og spurte videre hvilke kostnader disse reglene har hatt – med tanke på dokumentasjonsplikter, tredjepartsopplysninger og innrapportering til myndighetene.
Ingen samlet oversikt over kostnader
I sitt svar 5. mai innrømmer næringsministeren at regjeringen ikke har noen samlet oversikt over kostnadene for næringslivet:
«Vi har per i dag ingen samlet tallfesting av kostnader ved foreslått eller vedtatt regelverk. Tallfesting av etterlevelsen av nytt regelverk er krevende og må ofte inneholde nokså grove anslag», skriver Myrseth.
Hun viser til at nytteverdien av en slik kartlegging må veies opp mot kostnaden ved å gjennomføre den, og at mange virkninger av regelverk ikke lar seg enkelt kvantifisere.
Regelrådet gir delvis innsikt
En viss systematisk kartlegging skjer likevel. Regelrådet har siden 2019 vurdert omfanget av nye kostnader i alle forslag til nytt regelverk som berører næringslivet. I perioden 2019–2024 vurderte rådet totalt 1 797 saker, fordelt slik:
| Kostnadsomfang | Antall saker |
|---|---|
| Høyt | 29 |
| Middels | 434 |
| Lavt | 985 |
| Netto besparende | 349 |
Et «høyt omfang» betyr betydelige kostnader for mange virksomheter, mens «middels» tilsvarer høye kostnader for noen eller lave for mange. «Lavt omfang» kan i mange tilfeller være så enkelt som at virksomheter må gjøre seg kjent med nye regler.
Fravær av systematisk kostnadsovervåking
Også Regelrådet har tidligere påpekt at små og mellomstore bedrifter ofte rammes hardest, da de har færre administrative ressurser.
Internasjonalt perspektiv
Også i andre land har regelverksbyrde blitt gjenstand for analyse. I USA har National Association of Manufacturers anslått at reguleringer kostet næringslivet 3 079 milliarder dollar i 2022 – tilsvarende 12 prosent av BNP. Ifølge deres rapport hadde små bedrifter den høyeste belastningen per ansatt, med årlige etterlevelseskostnader på 14 700 dollar
Denne saken ble først omtalt av Økonomi24.
