Norge fortsetter å styrke sin finansielle posisjon. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at offentlig forvaltnings finansielle nettofordringer økte betydelig også i 2025. Ved utgangen av året var nettofordringene nær 24 000 milliarder kroner – en økning på rundt 1 300 milliarder fra året før.
Tallene illustrerer en økonomi hvor staten fortsatt akkumulerer betydelig finansformue, selv om tempoet i finansielle investeringer har avtatt noe fra rekordnivåene de siste årene.
Finansformue på over fire millioner kroner per innbygger
Ser man utviklingen per innbygger, illustrerer tallene tydelig hvor stor finansformue staten kontrollerer. Ved utgangen av 2025 tilsvarte nettofordringene rundt 4,2 millioner kroner per innbygger. Nettofordringer i denne sammenhengen betyr summen av statens finansielle eiendeler minus gjelden. Når staten investerer mer finansielt enn den låner, øker denne nettoformuen.
I Norges tilfelle er en betydelig del av disse eiendelene knyttet til investeringene i Statens pensjonsfond utland – bedre kjent som Oljefondet – som plasserer kapital i internasjonale aksje- og obligasjonsmarkeder.
Lavere investeringsvekst – men fortsatt høyt nivå
SSB peker på at nettofinansinvesteringene har falt noe fra toppnivået i 2022. Likevel ligger investeringsnivået fortsatt historisk høyt. Samtidig har gevinster i valuta- og verdipapirmarkeder bidratt til å øke den samlede finansformuen ytterligere. Slike markedsgevinster kan i enkelte år være like viktige som selve investeringene når statens finansielle nettofordringer utvikler seg. Det innebærer at utviklingen i globale finansmarkeder og valutakurser spiller en stadig større rolle for Norges samlede finansielle styrke.
Over fem ganger fastlandsøkonomiens størrelse
Når man måler statens finansielle nettofordringer opp mot størrelsen på fastlandsøkonomien, blir dimensjonene tydelige. Ved utgangen av 2025 tilsvarte nettofordringene over fem ganger BNP for Fastlands-Norge. Dette plasserer Norge i en helt unik posisjon internasjonalt. Mens de fleste land opererer med betydelig statsgjeld, sitter den norske staten i praksis med en massiv netto finansformue.
Et strukturelt styrket statsregnskap
Den sterke utviklingen i statens finansielle balanse er i stor grad et resultat av petroleumsinntekter, kombinert med en langsiktig investeringsstrategi gjennom Oljefondet. Samtidig illustrerer tallene et strukturelt trekk ved norsk økonomi: Staten opparbeider stadig større finansielle eiendeler i utlandet, mens den innenlandske økonomien i større grad finansieres gjennom privat sektor og kapitalmarkedet. For norsk næringsliv betyr dette et økonomisk bakteppe preget av betydelig offentlig finansstyrke. Spørsmålet fremover blir hvordan denne formuen skal forvaltes – og i hvilken grad den skal bidra til investeringer og verdiskaping i fastlandsøkonomien.