I 2. kvartal 2025 rapporterer SSB en økning på rundt 29 000 arbeidsforhold sammenlignet med samme periode året før, noe som tilsvarer en vekst på 0,9 prosent. Økningen er imidlertid ikke dramatisk og reflekterer en langsiktig, moderat utvikling snarere enn en kraftig arbeidsmarkedsdynamikk. Siden slutten av 2023 har den årlige vekstraten ligget jevnt mellom 0,6 og 1,1 prosent.
Privat sektor driver jobbveksten, men offentlig sektor vokser i prosent
Privat sektor (inkludert offentlig eide foretak) står for hele 79 prosent av jobbveksten i 2. kvartal 2025. Men sett i prosent hadde statsforvaltningen en nærmest lik vekst som privat sektor – henholdsvis 1,3 og 1,2 prosent. Dette viser hvor viktig det er å skille mellom absolutte og relative tall – privat sektor dominerer i volum, men offentlig sektor vokser raskere i relative termer.
Offentlig sektor: en tredjedel av alle jobber, men færre heltidsverk
Omtrent 1 av 3 jobber i Norge ligger i offentlig forvaltning i 2. kvartal 2025, en andel som har endret seg lite siden før pandemien. Samtidig er jobbveksten i offentlig sektor mer stabil over tid enn i privat sektor, hvor jobbtilveksten har fluktuert – særlig under pandemi og gjenoppbygging.
Når man ser på månedsverk – som måler fulltidsekvivalenter – er andelen i offentlig sektor fortsatt lavere enn andelen jobber. Dette skyldes at deltidsjobb, spesielt i helse- og omsorgssektoren, er mer vanlig. Det finnes imidlertid indikasjoner på at gapet er i ferd med å krympe fordi snittarbeidstiden i offentlig sektor øker.
Helse- og omsorgstjenester – motoren i offentlig vekst
Innen offentlig sektor står helse- og omsorgstjenester for mer enn halvparten av jobbene, og under 50 prosent av månedsverkene. Dette understreker sektorenes rolle som hoveddrivkraft bak offentlig jobbvekst. Økningen i månedsverk er særlig høy – blant annet over 16 000 flere månedsverk ved statlige sykehus siden 2016.
Hva tallene egentlig sier – og hva de ikke sier
1. Vekst uten salto
Veksten i antall jobber er beskjeden. Selv om 29 000 nye jobber virker mye, utgjør det mindre enn 1 prosent vekst per år. Dette er langt unna sjokkvoldsom sysselsettingsdriv, og kan like gjerne tolkes som moderat ekspansjon.
2. Hva betyr «jobber» egentlig?
«Jobber» og «arbeidsforhold» dekker både heltids- og deltidsstillinger, samt bijobber. En person med flere deltidsjobber telles flere ganger. Det gjør at jobbvekst ikke nødvendigvis betyr flere personer i arbeid – bare flere arbeidsforhold.
3. Sektorkategorier – en kilde til forvirring
Debatten om hvor de nye jobbene skapes har vært kilde til politisk poengdeling. Feiltolkninger har oppstått fordi offentlig og privat sektor defineres ulikt av ulike aktører. Helse og undervisning kan telles som «offentlig» eller «privat eide foretak» – alt etter rekkefølgevalg. Dette gjør det nødvendig å være svært tydelig på sektordefinisjon i slike diskusjoner.
4. Deltid gir skjevt bilde av effekt
Offentlig sektor har høy andel deltidsarbeid, særlig i omsorg. Selv om antall jobber kan vokse, kan månedsverk være mindre – altså reelt arbeid (fulltid) vokser mindre. Helse-sektoren viser en sammenheng mellom jobbvekst og vekst i månedsverk, men det er langt fra hele bildet
5. Kvasistabilt landskap
Over tid har andelen jobber i offentlig sektor ligget stabilt, og private vs. offentlige andeler i total sysselsetting har vært relativt konstant (67–69 prosent i privat sektor). Det er liten grunn til å tolke tallene som tegn på strukturelle endringer i arbeidsmarkedet så langt.
SSBs tall viser en fortsatt svak, men stabil vekst i antall arbeidsforhold i Norge. Veksten er drevet av privat sektor i absolutte tall, men offentlig sektor vokser like eller raskere i relativ forstand. Debatten om hvor jobbene skapes har vært preget av metodiske misforståelser – noe som understreker viktigheten av klar sektordefinisjon. Viktigst er det at vekst i jobber ikke alltid betyr økt arbeidsmengde eller flere personer i arbeid, spesielt med betydelig deltidsbruk innen offentlig sektor.
