Statistisk sentralbyrå publiserte 27. oktober foreløpige tall for næringenes økonomiske utvikling i 2025. Statistikken gir en oversikt over antall foretak, sysselsetting og omsetning i en rekke deler av norsk næringsliv. Varehandelen hadde høyest samlet omsetning blant næringshovedområdene i oversikten, etterfulgt av bergverksdrift og utvinning og industri. Bygge- og anleggsvirksomhet var også blant næringene med flest sysselsatte.
Publiseringen viser imidlertid ikke bare forskjeller i næringenes størrelse. Den markerer også overgangen til en ny standard for næringsgruppering. Endringen innebærer at enkelte aktiviteter plasseres i andre næringer enn tidligere, og påvirker dermed grunnlaget for sammenligninger over tid.
Høyest omsetning i varehandelen
Varehandelen omsatte for 2.304,5 milliarder kroner i 2025. Næringen hadde 42.580 foretak og 345.050 sysselsatte, ifølge de foreløpige tallene. Bergverksdrift og utvinning hadde en omsetning på 2.012 milliarder kroner, fordelt på 1.008 foretak. Sysselsettingen var på 103.976.
Industrien omsatte på sin side for 1.222,7 milliarder kroner og omfattet 18.073 foretak med 233.313 sysselsatte.
Tallene viser at størrelsen på omsetningen og antallet sysselsatte varierer betydelig mellom næringene. Omsetningstallene alene gir imidlertid ikke grunnlag for å fastslå hvor lønnsomme foretakene er. De foreløpige tallene omfatter ikke en samlet oversikt over foretakenes kostnader eller resultater.
Bygg og anlegg hadde over 250.000 sysselsatte
Bygge- og anleggsvirksomheten hadde 51.877 foretak i 2025. Samlet omsetning var 686,6 milliarder kroner, mens sysselsettingen var på 253.039. Transport og lagring omsatte for 587,4 milliarder kroner og hadde 148.231 sysselsatte fordelt på 22.273 foretak.
Innen overnatting og servering var omsetningen 141,1 milliarder kroner. Denne næringen omfattet 14.147 foretak og hadde 121.317 sysselsatte.
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting hadde 69.788 foretak med til sammen 183.350 sysselsatte. Omsetningen var på 497,8 milliarder kroner. Forretningsmessig tjenesteyting hadde til sammenligning 23.869 foretak, 123.959 sysselsatte og en omsetning på 271,1 milliarder kroner.
Ny standard flytter aktiviteter mellom næringer
Tallene for 2025 er publisert etter Standard for næringsgruppering 2025, forkortet SN2025. For tidligere årganger til og med 2024 benyttet SSB SN2007.
Næringsstandarden bestemmer hvordan virksomheter grupperes etter økonomisk aktivitet. Overgangen innebærer både endringer i næringskoder og i hvilke aktiviteter de ulike næringene omfatter.
En av endringene er at barnehager flyttes fra helse- og sosialtjenester til undervisning. Den tidligere næringen for handel med og reparasjon av motorvogner deles mellom engroshandel, detaljhandel og reparasjonsvirksomhet. I tillegg fjernes skillet mellom fysisk varehandel og netthandel i den nye standarden.
Slike flyttinger kan påvirke både omsetning, sysselsetting og antall foretak i en næring, uten at det nødvendigvis har skjedd en tilsvarende endring i den underliggende aktiviteten. Forskjeller mellom næringstallene for 2024 og 2025 kan derfor ikke uten videre leses som vekst eller nedgang.
Innføres gradvis i SSBs statistikker
Den nye norske næringsstandarden bygger på EUs reviderte næringsstandard. Inndelingen oppdateres blant annet fordi nye næringer oppstår, og fordi næringenes relative betydning endrer seg.
SSB innfører SN2025 gradvis i sine statistikker i perioden 2026–2029. I denne perioden vil ulike publiseringer kunne benytte forskjellige standarder.
For brukere som sammenstiller opplysninger fra flere statistikker, får dette betydning for hvilke næringsgrupper som kan sammenlignes. Det er heller ikke tilstrekkelig å se på selve næringskoden: Enkelte koder videreføres med endret innhold, mens andre slås sammen eller deles opp.
Foreløpige tall med avgrenset innhold
Publiseringen for 2025 omfatter foreløpig antall foretak, omsetning og sysselsetting. De endelige tallene vil inneholde flere økonomiske størrelser, blant annet produksjonsverdi, bearbeidingsverdi, lønnskostnader og bruttoinvesteringer.
Statistikken bygger på registeropplysninger, spørreundersøkelser og andre kilder, blant annet årsregnskap. Den omfatter markedsrettet virksomhet innenfor de næringsområdene som inngår, og er ikke en fullstendig oversikt over alle arbeidsplasser i Norge.
Sysselsettingen måles som et gjennomsnitt gjennom året og inkluderer både lønnstakere og eiere som arbeider i foretakene. Både heltids- og deltidsarbeid inngår. Tallene uttrykker derfor ikke antall