Spørreundersøkelse om formuesskatten

I samarbeid med SMB Norge, interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter, lanserer to masterstudenter ved NHH en spørreundersøkelse om formuesskatten.

Lars og Silje

Lars Mæhle og Silje Myren Johansen, to studenter ved NHH, Norges Handels Høyskole, har fulgt med på debatten rundt formuesskatten i Norge, og de oppga til SMB Norge følgende begrunnelse for å gjennomføre spørreundersøkelsen: «Motivasjonen ligger i at vi lenge har vært oppgitte over den forskningen på formuesskatten som ofte legges til grunn i den offentlige debatten, som for eksempel Frisch-rapporten som hadde svært misledende konklusjoner. Vårt håp er at oppgaven kan belyse perspektiver som kan bidra til å nyansere diskusjonen». Med basis i spørreundersøkelsen blir dette altså masteroppgaven de to sammen leverer ved NHH.

SMB Norge er støttespiller

Det er forfriskende, og spennende, at studentene ønsker å utfordre det bestående rundt formuesskatten, kommenterer leder for politikk og organisasjon i SMB Norge til DinBedrift, Ulf Leirstein. Å få bedriftseiernes egne perspektiver på formuesskatten må være viktig å få inn i debatten, fremfor studier skapt i byråkratiet, fortsetter han. Vi ønsket derfor å tilby Lars Mæhles og Silje Myren Johansens undersøkelse til våre medlemmer i SMB Norge.

2019 vs 2024

Som bedriftseier kan du besvare hvorvidt du betalte formuesskatt i 2019 og i 2024. Dette selvsagt for å se en eventuell utvikling av skatten. Her må sies at selskapet selvsagt i løpet av disse årene kan ha vokst betydelig i omsetning, men SMB Norge er interesseorganisasjonen for de små og mellomstore bedriftene i Norge. Mange av disse er mindre foretak, i distriktene, som har stabil utvikling, men som nå har måttet akseptere betydelig økt formuesskatt fra Regjeringen-Støre over de siste årene. Denne utvikling vil det kunne være mulig å se sporene av i spørreundersøkelsen fra NHH-studentene.

Hvilke skatter er mest hemmende

Selv om det er formuesskatten mastergradsstudenten i utgangspunktet forsøker å finne bedre svar på, får respondentene muligheten til å gi tilbakemelding på mer enn dette. Respondentene kan selv rangere hvilke skatter de mener er mest hemmende for bedriften, de kan velge mellom formuesskatten, grunnrenteskatten, annet, selskapsskatten, exit-skatten, moms, inntektsskatten og utbytteskatten. I tillegg kan de begrunne hvorfor de mener nevnte skatt er mest hemmende.

Les også: FrP vil redusere skatter, byråkrati og statens rolle

Vil du fjerne formuesskatten?

I følge undersøkelsen kan du også gi tilbakemelding på om du ønsker å fjerne formuesskatten, og med hvilken begrunnelse du ønsker å fjerne denne. Det har vært enorm debatt i Norge de siste årene rundt formuesskatten, spesielt formuesskatt på arbeidende kapital. Det er stort sett konsensus nå på borgerlig side at formuesskatten må endres, spesielt på arbeidende kapital. Denne må fjernes. Noen, som FrP, går så langt som å si at hele formuesskatten må fjernes. Arbeidende kapital er også et begrep som har vært diskutert blant både politikere og næringslivet de siste par årene. For hva er arbeidende kapital? En traktor, en bil, et lager, er forståelig håndfaste ting, til bruk i bedriften. Hva med penger på bok? Hva med aksjer? En definering behøves nok her, om man ikke lander på fjerning av skatten.

De mest brukte argumentene mot formuesskatten

I spørreundersøkelsen kan også respondentene velge ut sitt ene hoved-argument, blant de som oftest har vært brukt i debatten, mot formuesskatten:

Innspill til akseptabel formuesskatt

Til slutt kan du selv gi dine innspill til eventuelle endringer på formuesskatten, slik at respondenten kan akseptere å beholde formuesskatten. Et utgangspunkt ville vel her være å gå tilbake til utgangspunktet, før Regjeringen-Støre startet de dramatiske endringene ved formuesskatten. Så mange som nå er skremt ut av landet av investorer, bør man nok gå til verks med kraftigere lut enn dette. For å få hjem igjen investorene vi er så avhengige av som samfunn for fremtiden. Man kunne selvsagt endret verdsettelsesrabatten til 60-70%, men som tidligere påpekt til DinBedrift av Karl-Petter Thorwaldsson, må det et bredt skatteforlik til, slik man fikk i Sverige på tidlig 2000-tallet. Thorwaldsson har vært både LO-leder og næringsminister i Sverige.

Les også: Lars Oscar Øvstegård vs Formuesskatten

Øvstegård vs formuesskatten

Vi har i flere intervjuer og podcast-episoder tidligere snakket med Lars Oscar Øvstegård, som har et søksmål mot staten på gang. Øvstegård er næringsdrivende fra Ørsta, og han driver med utleie av næringslokale. Etter de dramatiske skatte-endringene regjeringen har gjennomført de siste årene betaler Øvstegård nå hele 8% av omsetningen sin i formuesskatt.  Per paragraf 105 i Grunnloven skal ikke skatter være konfiskatoriske, hvilket en rapport Øvstegård har fått utarbeidet bekrefter at formuesskatten nå er. Denne rapporten er utarbeidet ved hjelp av professor Mads Andenæs, Laura Baudenbacher, president for konkurransetilsynet i Sveits, og hennes far, Carl Baudenbacher. Carl er den lengstsittende presidenten i EFTA-domstolens historie, med hele 17 år bak seg. I tillegg påpeker rapporten at paragraf 98 i Grunnloven forbyr diskriminering, hvilket formuesskatten konkluderes med å være, all den tid utenlandske eiere i Norge slipper formuesskatt. Partner i Simonsen Vogt Wiig, Jan Magne Langseth, skal ta saken i retten, og vi kommer selvsagt tilbake med mer om utviklingen i denne saken. Lytt også til siste samtale med Øvstegård i vår podcast.

Langvarig debatt, fra vondt til verre

I flere år har formuesskatten vært debattert i Norge. Det kan virke som den kun har vært aktuell de siste årene, men det er ikke tilfelle. Grunnen til at den har fått så mye fokus de siste årene, er fordi regjeringen har gjort dramatiske endringer ved formuesskatten. Hvordan de har kommet frem til dette kan ikke forstås til noe annet enn ønsket om å «ta de rike». Hvilket de ikke har gjort. De rike har vært rike nok til å kunne flytte ut av landet. Igjen sitter småbedriftseierne med skatteregninger mange ikke klarer å betale, uten å ta lån, eller selge ut deler av bedriften. Dette kan ikke på noen måter være positivt, verken for næringslivet, eller utviklingen av vårt eget land. Det er ekstremt merkelig at ikke oppegående regjeringspolitikere klarer å se hvor destruktiv skatten har blitt.

Les også: Tolltariffer i en allerede tøff tid

Regjeringens uredelige tall

Verdsettelsesrabatten er den store stygge ulven, som medienes Rødhette ikke ser ut til å få med seg. Enten kan de ikke nok om skatt som tema, eller de er ideologisk orienterte. Utfordringen er nok mest at de ikke kan nok om temaet, for nesten ingen ser ut til å skrive om verdsettelsesrabatten. Selv om det nærmest er den alene som er årsaken til flukt til Sveits, og tomme kontoer i næringslivet for øvrig. I tillegg til en liten økt justering av skatten fra 1% til 1,1% på større formuer. I 2021 når Jonas Gahr Støre overtok stafettpinnen fra Erna Solberg, var verdsettelsesrabatten på 45%. i 2022 endret de denne til 25%, og i 2023 ble den på 20%, hvor den ble stående for 2024 og.

Verdsettelsesrabattens dramatiske effekt

Man trenger ikke være et enormt mattegeni for å forstå at for de innen næringslivet som har litt eiendeler, gjerne knytet opp i bedriften, så vil disse endringene gi enorme utslag på skatteregningen. Dessverre for mange av de som ikke har kunnet flytte ut av landet, så store regninger at de har måttet selge ut store deler av selskapene sine. Av de tre store fergeselskapene i Norge, er nå alle på utenlandsk eierskap. Samtidig som alt dette har foregått har regjeringens politikere fått slippe unna med løgner i mediene. Om at dette bare rammer rikingene, og at regjeringen ikke har gjort så store endringer på skatten. Det er i for seg riktig det, men det blir jo helt irrelevant når grunnlaget for skatten er totalt forandret. Utslaget blir dobbel skatt enn du betalte før! Dette er uredelig fra politikerne, og ignoranse fra mediene. Det er i grunn skammelig at ikke flere har snakket om verdsettelsesrabatten.

Betal skatten med glede

Man hører ofte folk si at de betaler skatten sin med glede. Det finnes nok de som betaler sin skatt med glede. Lafferkurven har de nok ikke studert nøye nok i regjeringskontorene. Denne viser til når skattene er så høye at skatteinntektene blir mindre enn utgangspunktet, fordi ingen har insentiv til å jobbe. Er vi i ferd med å få en egen lafferkurve for næringslivet nå? Det er liksom ikke noe poeng å utvikle, skape nye bedrifter, for ikke bare må du skatte alt du har til staten, men du må til og med ta lån for å betale mer skatt enn inntekten du skaper. Det er virkelig et galimatias vi har havnet i her på bjerget. At oppegående politikere skaper destruktive skatter, som både hindrer og ødelegger utvikling, det er vanskelig å forstå. Skattene i næringslivet burde være insentivskapende. Skattene burde oppfordre til utvikling, ikke motsatt, for noe skal vi vel ha å leve av etter olja? Eller skal vi alle klippe håret på hverandre?

Delta i undersøkelsen

Ta del i undersøkelsen du og, den burde ikke ta mer enn 3-4 minutter, trykk her.