På helgens kongress i Stavanger vedtok SMB Norge en resolusjon som tar til orde for en kraftig styrking av rekonstruksjonsloven, slik at den i større grad blir tilgjengelig for små- og mellomstore bedrifter. Bakgrunnen er de dramatiske konsekvensene konkurser får for både eiere, ansatte og lokalsamfunn – og at dagens regelverk i praksis stenger døren for mange virksomheter som kunne vært reddet.
Konkursrammede bak tallene
Offisiell statistikk viser at det ble åpnet 4 543 konkurser i Norge i 2024. Om lag 589 av disse gjaldt personlige konkurser, mens resten var selskapskonkurser. Bak tallene skjuler det seg i stor grad små aksjeselskaper med færre enn 20 ansatte – ofte mikrobedrifter med under ti ansatte, som utgjør ryggraden i norsk næringsliv.
Mange småbedriftseiere har stilt personlige garantier overfor banker og långivere, og når selskapet går konkurs, rammer det derfor ikke bare en juridisk enhet. Konkursen slår rett inn i privatlivet til eierne, med økonomisk ruin, helseproblemer og store sosiale konsekvenser. Ifølge bransjeanslag antas det at mellom 1 300 og 1 800 av fjorårets konkurser fikk alvorlige personlige og familiære følger. Dette perspektivet er nærmest fraværende i den offentlige statistikken og i den politiske debatten.
En lov for de store – ikke for de små
Dagens rekonstruksjonslovgivning er i stor grad utformet for større virksomheter, med høye prosesskostnader og krav som småbedrifter ikke kan møte. Bare forskuddsbetalingen på 300 000 kroner gjør at mange små selskaper ikke engang kan vurdere en rekonstruksjon.
I tillegg er ordningen komplisert og advokatstyrt, noe som i praksis ekskluderer små virksomheter fra muligheten til å redde en ellers levedyktig drift. Dermed går både arbeidsplasser, kompetanse og lokalt engasjement tapt.
SMB Norges krav til endringer
SMB Norge peker på flere nødvendige reformer for å gjøre rekonstruksjon reelt tilgjengelig for SMB-sektoren:
-
Tingretten må pålegges å vurdere rekonstruksjon før konkurs åpnes, særlig for små og mellomstore bedrifter.
-
Kravet om forskuddsbetaling på 300 000 kroner må fjernes eller reduseres betydelig.
-
Rekonstruktørrollen bør kunne fylles av autoriserte regnskapsførere og revisorer, ikke bare advokater.
-
Det bør innføres tak på salær og tidsbruk, samt utvikles standardiserte maler for enkle saker.
-
Tingretten bør kunne oppnevne rekonstruktør etter debitors forslag, særlig dersom vedkommende allerede har bistått i prosessen.
-
En nasjonal kartlegging av konkursenes menneskelige kostnader må igangsettes, for å synliggjøre de økonomiske, helsemessige og sosiale følgene.
– Et system som må reformeres
– Rekonstruksjonsinstituttet er i dag i stor grad forbeholdt de store. Vi mener det må reformeres og tilgjengeliggjøres for små og mellomstore bedrifter, sier forbundsstyreleder Karl-Anders Grønland i SMB Norge.
Han understreker at det haster å sette i gang regelendringer:
– Når 99 prosent av norske virksomheter er små og mellomstore, må systemet være tilpasset virkeligheten de står i. Det handler ikke bare om tall i en statistikk, men om mennesker, familier og lokalsamfunn som rammes.
Vedtaket
Kongressen vedtok at SMB Norge skal arbeide for at rekonstruksjonsinstituttet reformeres og tilgjengeliggjøres for SMB-sektoren, og at de menneskelige konsekvensene av konkurs blir synliggjort i den næringspolitiske debatten.
Organisasjonen ber regjeringen og Stortinget snarest iverksette nødvendige endringer i lovverket.
